Et viktig grunnlag for menneskers helse legges i fostertiden og i tidlig barndom. Helse i tidlig livsfase må tas på alvor! Utsatte barn må identifiseres tidlig slik at nødvendige tiltak kan iverksettes, både i forhold til barna og til deres nære voksne.
Faksimilie av rapporten
Dette er hovedbudskapet i Legeforeningens nye statusrapport Da lykkeliten kom til verden – om helse i tidlige livsfaser (1 ).
Tjenester som skal ivareta barn må samhandle bedre
Det er i de første leveårene at mulighetene er størst for å rette opp helse- og utviklingsproblemer. Svært mange barn med behov får ikke hjelp før vanskene er påtrengende. Da er ofte atferds- og reaksjonsmønstre konsolidert og fastlåst. Mange dører inn i pimærehelsetjenesten og det øvrige kommunale tjenestetilbudet kan ofte medvirke til at helse- og utviklingsproblemer ikke blir fulgt opp til det beste for barnet. Et hovedanliggende er at fastlegens kunnskap om barnet og familien blir utnyttet til beste for barnet også i det forebyggende helsearbeidet.
Økt kunnskap om barns helse
Rapporten peker på at primærhelsetjenesten – og spesialisthelsetjenesten – må utvide sin kunnskap om atferdsvansker og ulike former for helse og utviklingsavvik i sped- og småbarnsalder. Leger og annet helsepersonell må få bedre kunnskap og veiledning i kommunikasjon med barn. Kommunikasjon må få større plass og betydning både i grunn-, videre- og etterutdanningen av leger. Tilgjengelig kunnskap om den tidlige livsfases betydning for senere helse, trivsel og mestring må samles, systematiseres og gjøres tilgjengelig for helsepersonell og annet personell som arbeider med barn og familier.
Svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen må styrkes
Tiltak som sikrer trygge svangerskap, øker familiens mestringsevne og beskytter barn mot omsorgssvikt må få høyere prioritet. Det er behov for å samorde oppfølging av gravide kvinner på en bedre måte. Fastlegens rolle i svangerskapsomsorgen må opprettholdes og styrkes. Det må legges enda bedre til rette for trygge fødsler med minimal risiko for uønskede hendelser. Dagens tallgrenser til fødeinstitusjoner bør erstattes av kvalitetskrav, herunder stabilitet i fagmiljøene og forsvarlige vaktordninger.
Økt vekt på mestringsfaktorer
Rapporten tar utgangspunkt i at tidlige belastninger, inkludert krenkelser og det å bli oversett, kan medføre helseproblemer og sykdom senere i livet. Nyere forskning har dokumentert at kroppen reagerer med et vidt spekter av reaksjoner som kan disponere for sykdom når livet ikke oppleves som meningsfullt og trygt. Selv om et barns forutsetninger er dårlige, er mulighetene for mestring og vekst ofte til stede. Rapporten peker på at det må rettes økt oppmersomhet mot mestringsfaktorer. Det viktigste forebyggende tiltaket mot senere helseproblemer og sykdom er å sikre barn oppvekst i nærvær av tydelige og ansvarlige voksne. Foreldrerollen må understøttes mer aktivt enn i dag. Alle kommuner må ha et lett tilgjengelig og dekkende tilbud om foreldreveiledning av fagpersoner med nødvendig kompetanse.
