Mads Gilbert og Erik Fosse hevder i Tidsskriftet nr. 24/2009 at øyenvitnenes politiske farge var uvesentlig under krigen i Gaza (1). De tar Tidsskriftets redaksjon og Trond Markestad i forsvar og fremfører beskrivelser av den humanitære situasjonen sammen med nok et partsinnlegg om konflikten.
Objektivt? Hamas har styrt Gaza siden 2007. De støttes militært av Iran, som ønsker å tilintetgjøre Israel. Det er ikke bare Israel som truer pressefriheten i Gaza (2). Palestinske journalister har søkt asyl i Norge etter forfølgelser og trusler fra Hamas (3). Amnesty International rapporterer at Hamas torturerer og dreper sine palestinske motstandere i Gaza, og omfanget økte i forbindelse med Gaza-krigen. Pasienter ble likvidert av Hamas. Også ved Shifa-sykehuset der Gilbert og Fosse arbeidet, ble pasienter skutt i sengene (4).
500 mennesker ble drept og ca. 8 000 skadet i selvmordsaksjoner inne i Israel i årene 2000 – 07, mange utført av Hamas (5). Antallet selvmordsaksjoner er redusert betydelig de siste årene gjennom sikringstiltak fra israelsk side, blant annet streng grensekontroll. Gaza har også grense mot Egypt, som deltar aktivt i blokaden, selv om mediene har fokusert lite på dette. Egypterne ønsker minst mulig befatning med Iran-støttet islamisme i området.
I 2008 ble 1 750 Hamas-raketter sendt innover israelsk område, og siden 2001 er 15 israelere drept i disse angrepene. Palestinere brukes som levende skjold, mens israelske menn, kvinner og barn løper i tilfluktsrommene flere ganger daglig. Gilbert sammenlikner disse angrepene med norsk motstandskamp under den annen verdenskrig (6). Amnesty International har definert selvmords- og rakettangrepene som overgrep mot både palestinsk og israelsk sivilbefolkning og fordømmer angrepene som kriminalitet mot menneskeheten og mot internasjonal lov (7). Israel frykter at Iran skal forsyne Hamas med langtrekkende og mer ødeleggende raketter, og tar på alvor at Hamas går inn for destruksjon av Israel gjennom hellig krig.
Genève-konvensjonen, Folkeretten og menneskerettighetene brytes systematisk og med overlegg i kampen mot staten Israel. Den ensidige fordømmelsen av Israel er ikke bare ulogisk, men også lite tjenlig for å få til en varig fredsløsning i området. Også redaksjonen av fagtidsskriftet og lederen for etikkrådet har et ansvar i denne sammenheng.
