Jeg reiser motstrøms med Kolsåsbanen. Året er 1953. Det er både plass, tid og ro til fordypning i faget. Mellom Egne hjem og Bekkestua hopper jeg i setet. Hun må ha lest journalen vår, tenker jeg: Sykehistorien i Pediatrics er en blåkopi av vår pasients. «Hyperkalsemi hos en gutt immobilisert for lårbeinsbrudd nr. 2 i verdenslitteraturen,» står det. Vi hadde ikke stilt diagnosen – Katharine Dodd gjorde det for oss (1). Det var enkelt å bekrefte den, og det var ikke mye mobilisering som skulle til.
Det var bare en kasuistikk, ja vel, men et bidrag til forståelse av sammenhengen. Flere biter falt på plass. Det var god informasjon og jeg fikk min første treningsøkt i formidling (2).
Koma og ekstrem blekhet forekommer sjelden ved invaginasjon og mekanismen er ukjent. På et ukentlig rutinebesøk på biblioteket for å bla i nye tidsskrifter sprang en tittel i øynene: «Early coma and intussesception: Endogenous opioid induced» (3). En uttalt miose hos et spedbarn i koma ledet tankene hen på opiumsforgiftning. Forfatterne ga nalokson, med dramatisk effekt. Hun våknet umiddelbart, pupillene utvidet seg, men hun gikk i koma igjen etter en halv time. To nye doser med nalokson ga samme resultat. Etter 24 timer ble invaginasjonsdiagnosen stilt.
Pytt, det var bare et enkelttilfelle. Det beviser ingenting. Nei, det gjør ikke det, men det peker på en forklaring som kan etterprøves og undersøkes nærmere. En endorfineffekt utløst av smerter virker plausibelt. Miose var ikke beskrevet tidligere. Vi fant det ikke i våre journaler heller – men var det undersøkt, målrettet? Nå vil det alltid bli spurt om – i en overskuelig periode iallfall.
Det er andre tider nå enn det som beskrives over. Feil! Det er nesten like mye ubeskrevet nå som for 20 eller 50 år siden. Vi bare skraper på overflaten. Tenk på alle de nye medikamentene, på alle dem vi fyller oss selv og pasientene med. Hver pasient er nesten et nytt eksperiment. Det tar tid å avsløre sjeldne bivirkninger og interaksjoner. Bare søk på «Proton pump inhibitors and myopathy». Du vil bli overrasket.
Leve den miskjente kasuistikken. Den har fortsatt noe å bidra med. Den er fortsatt noe å lære av. Og den er god trening i startfasen.
