Til tross for sterk vekst og offensive arbeidsmedisinske tiltak det siste året, bekymrer det arbeidsmedisinerne at faget nedprioriteres av universitetene.
Kristian Vetlesen. Foto Cecilie Bakken
I begynnelsen av mai 2010 arrangerte Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) og Norsk forening for arbeidsmedisin (Nfam) sin vårkonferanse og sitt årsmøte i Oslo.
– I 2009 var det en kraftig utbygging av arbeidsmedisinske avdelinger med en stillingsvekst på ca. 30 %, sier Kristian Vetlesen, leder i Namf. – Fra 1.1. 2010 ble det innført nye regler for bedrifthelsetjenesten om krav til utvidelse av tjenesten for 12 nye bransjer/sektorer samt innføring av en godkjenningsordning, sier han (1 ).
Bakgrunnen var varierende kvalitet på bedrifthelsetjenestene. For å sikre faglighet og kompetanse i ordningen, var det viktig for regjeringen å få på plass en obligatorisk godkjenning. Arbeidstilsynet forvalter godkjenningsordningen.
Helse- og sosial, kraft- og vannforsyning og undervisning er blant de 12 nye bransjene/sektorene som inngår i den såkalte bransjeforskriften. Dette er risikoutsatte bransjer/sektorer med store arbeidsmiljøutfordringer og belastninger og som i stor grad preges av tidlig utstøting gjennom sykefravær og uførepensjonering.
For å bli godkjent må bedriftshelsetjenesten ha den tverrfaglige kompetansen og det volumet som er nødvendig for å bistå virksomhetene i arbeidet med god forebygging og inkludering.
– I tillegg er leger den eneste yrkesgruppen som det stilles absolutt krav om at må inngå i bedrifthelsetjenesten, opplyser Vetlesen.
Men mens regjeringen fører en offensiv og ambisiøs politikk på området, nedprioriteres arbeidsmedisin av universitetene.
– Dette er umusikalsk når samfunnet ellers innfører konkrete tiltak som styrker forebyggings- og inkluderingsarbeidet gjennom bedrifthelsetjenesten. Vi er bekymret for utviklingen og jobber for at arbeidsmedisin kommer høyere på dagsorden på universitetene. Både Legeforeningen og Namf/Nfam er opptatt av at bedriftshelsetjenesten, som langt på vei er helsevesenets ubrukte ressurs i forebyggingsøyemed, må spille en viktigere rolle, sier Vetlesen.
