Det er politisk enighet om retningen for reformen, men utviklingen av virkemidler vil skje gjennom videre utredning, lov- og planarbeid.
Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Foto Cecilie Bakken
I stortingsdebatten om samhandlingsreformen pekte helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på at det i denne omgangen dreier seg om å ta de strategiske og overordnede avgjørelsene, og at Stortingets vedtak innebærer en milepæl i dette arbeidet. Regjeringen skal følge opp stortingsmeldingen gjennom å fremme forslag til ny helse- og omsorgslov, finansieringsordning og Nasjonal helse- og omsorgsplan hvor de konkrete virkemidlene skal utmeisles. Dette skal skje innen 2012 som planlagt.
Finansieringsordningen er utsatt
Forslaget til finansieringsmodell ble besluttet videre utredet allerede før behandlingen i Stortinget.
– At finansieringsordningene er utsatt med et halvt år, gir foreløpig en lite konkret reform, sier Legeforeningens president Torunn Janbu. – Det blir derfor helt avgjørende at man bruker tiden godt til å utvikle gode finansieringsystemer som kan støtte opp under målene om en god helsetjeneste, både i kommunene og i spesialisthelstjenesten. Samtidig må oppmerksomheten rettes mot kvalitet i et samlet behandlingstilbud, sier hun.
– Det at vedtaket om eventuelle endringer i finansieringsordningene er utsatt, har medført at det videre arbeidet med samhandlingsreformen flyttes fra Stortinget til departementet, og det vil nå i stor grad inngå i arbeidet med statsbudsjettet, ny og revidert lovgivning og Nasjonal helseplan. Det vil kreve åpenhet og samarbeid i disse prosessene dersom man skal nå målet om en enda bedre samhandlende helsetjeneste, sier Janbu.
Nedstemt
I stortingsdebatten uttrykte opposisjonspartiene skuffelse over at de konkrete virkemidlene ikke ble avklart gjennom Stortingets behandling, men at dette nå skal skje gjennom videre utredning i Regjeringen. I Helse- og omsorgskomiteens innstilling og stortingsdebatten ble det fremmet i alt 15 forslag til vedtak fra mindretallets side. Disse dreide seg blant annet om å etablere en nasjonal opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, innføring av fritt valg av sykehjemsplass og bemanningsnormer for legedekning på sykehjem samt endring i kommunestruktur. Disse forslagene ble stemt ned. Regjeringens forslag i stortingsmeldingen legger dermed de videre føringene for reformen.
Skal bygge opp kommunale tilbud
I stortingsmeldingen er de viktigste grepene å bygge opp det kommunale tilbudet innen forebyggende og helsefremmende arbeid og tjenestetilbudet før, i stedet for, og etter sykehusopphold. Kommunene skal bygge ut ambulante team i kommunal sektor, spesielt innenfor lindrende behandling, geriatri og rehabilitering samt få ansvaret for lokalmedisinske sentra. Kommunene skal også få ansvaret for lærings- og mestringstilbud og tilbudet innen psykiatri og rus skal styrkes. Videre skal det offentlige arbeidet knyttet til sykehjem, helsestasjon, skolehelsetjeneste og fengselshelsetjeneste styrkes. Det legges også opp til at kommunene skal kunne styre fastlegene i større grad. Dette skal gjøres på bakgrunn av en gjennomgang av finansieringsordningen, avtaleverk og lovbestemmelsene knyttet til fastlegeordningen.
Fastlegens oppgaver bør styrkes
I stortingsdebatten pekte saksordfører Are Helseth (Ap) på at kommunene i dag ikke bruker anledningen til å benytte fastlegene en dag i uken til offentlig helsearbeid. Disse oppgavene mener han bør styrkes, blant annet på bakgrunn av innspillene fra høringen om stortingsmeldingen. Her vektlegges behovet for å styre og lede gjennom avtaler og forskrift, slik at offentlig helsearbeid gis nødvendig prioritet. Laila Dåvøy (KrF) sa seg enig i at fastlegene bør kunne bruke en dag i uken på offentlig helsearbeid, men uttrykte bekymring dersom fastlegene styres på en slik måte at de ikke blir like tilgjengelige på fastlegekontorene. Leger i heltid og i faste stillinger på sykehjem er løsningen for å styrke sykehjemstilbudet, ifølge Davøy.
