Jeg tør påstå at jeg aldri har sett en styggere forside enn den som ble presentert i Tidsskriftet nr. 9/2010. Dette var rett og slett så estetisk vemmelig at morgenkaffen satte seg i vranghalsen. Over hele forsiden veltet rumpesprekk og rumpehull seg ekshibisjonistisk opp på frokostbordet i et zoomet nærbilde. Rumpa var dessuten nærmest gjengrodd av hår – noe jeg må medgi at jeg ikke har den store sansen for. Men prikken over i-en var den rødlige, væskende og pussbefengte «tvillingen» øverst i rumpesprekken som lyste mot deg. Naturligvis, for ellers hadde ikke dette hatt noen mening i et medisinsk tidsskrift. Fargevalget for øvrig, blekrosa og brunt, bidro definitivt ikke til å gi denne forsiden et helt nødvendig løft. Tvert imot!
Tilbakemelding til redaksjonen: Nummeret ble kommentert med latter og hoderisting av kollegene på jobben. For egen del forsvant all morgenappetitt som dugg for solen, og jeg rakk så vidt å bla igjennom annonsene før min kone ryddet Tidsskriftet bort samme dag. Da jeg spurte hvor det var blitt av, sa hun at det hadde havnet i papirdunken.
