Nå diskuteres sykefravær så fillene fyker. Mange er engasjert, men kroniske pasienter snakkes det lite om.
Jeg har en kronisk tarmsykdom, ulcerøs kolitt, som det som regel går veldig fint med. I høst ble jeg behandlet med en antibiotikakur for en luftveisinfeksjon, og det resulterte i oppblussing av kolitten. Jeg er tøffere enn toget og trodde at jeg skulle greie å kvele utbruddet helt på egen hånd. Jeg har like godt gangsyn som en muldvarp når jeg fortsetter å jobbe til jeg nesten stuper mens betennelsen blir verre. Da jeg endelig oppsøkte spesialisten, var jeg en hårsbredd fra innleggelse. Spesialisten jeg går til er helt fantastisk, og han huker tak i meg og holder meg fast til betennelsen gradvis slipper taket. Det trenger jeg, for jeg tenker at det hadde vært ganske deilig om jeg selv kunne slippe å ta kontakt når det braket løs. Tenk om jeg kunne blitt plukket opp helt automatisk når verden holder på å spore av? Men jeg er selv ansvarlig for å si ifra når det bærer galt av sted. Det er ingen andre som kan vite noe hvis ikke jeg sier ifra. Hallo – jeg er syk!
Og hva skal til for at jeg skal oppsøke legen og få hjelp? Jeg må være sikker på at det ikke er falsk alarm. Jeg må være sikker på at arbeidsgiver ikke blir belastet unødig hvis jeg blir borte en periode. Jeg må føle meg skikkelig dårlig. Og jeg må orke å ta initiativ. Alle disse må slå til. Det er veldig slitsomt hele tiden å være på tilbudssiden. For det er det det handler om. Jeg er ingen selger, så det å ta kontakt og si ifra om slikt passer egentlig dårlig for meg. Ikke misforstå. Jeg skravler som en foss og er visst veldig utadvent og alltid den som ordner opp rundt meg – for alle andre.
Legen min sykmeldte meg. Jeg tror han sa at jeg ikke skulle på jobb dagen etter. Nei, vel. Samtidig som jeg ble bedre, kom forstanden sigende tilbake. Sakte, men sikkert gikk det opp for meg at jeg hadde drevet med risikosport i noen uker. Jeg tror jeg går i boks når jeg blir syk – skjønner ikke helt at jeg er litt på etterskudd med å forstå symptomene. Her har jeg virkelig noe å jobbe med.
Arbeidsgiver og jeg har søkt om unntak fra bestemmelsen om arbeidsgiveransvar. Og det er innvilget. Det innebærer at arbeidsgiver får tilbakebetalt sykepenger fra NAV fra dag 1 hvis jeg blir syk. Utrolig godt for meg å vite at arbeidsgiver i hvert fall slipper en slik økonomisk belastning når jeg har så dårlig sammensatt arvemateriale at jeg blir syk på denne måten. Når jeg nå er tilbake i 100 % jobb, er jeg også så heldig at jeg kan velge å arbeide hjemmefra når dette passer best for meg. Alle som vet litt om ulcerøs kolitt, kan vel skjønne at morgenen og formiddagen kan være barsk om sykdommen er i en fase med litt aktivitet. Da er det fint å ha sofakontor med eget toalett rett i nærheten.
Jeg blir tatt godt vare på. Men ikke glem oss kronikere – nå som dere skal stramme inn på sykefraværet.
