Kirurgisk endarterektomi gir lavere komplikasjonsrisiko enn stentbehandling ved carotisstenose.
Flere tidligere studier har vist at kirurgisk endarterektomi reduserer risikoen for hjerneslag ved symptomgivende carotisstenose. De senere år har en rekke internasjonale sentre tatt i bruk stenting som alternativ til kirurgi, til tross for mangelfull dokumentasjon. Nå foreligger to artikler med foreløpige resultater fra en randomisert multisenterstudie der man sammenlikner kirurgi (n = 858) og stentbehandling (n = 855) ved carotisstenose (1, 2). Hovedstudiens primære endepunkt vil først kunne evalueres etter tre år, men interimanalysen etter 120 dager viser at forekomst av hjerneslag, død eller prosedyrerelatert hjerteinfarkt er signifikant høyere etter stenting enn etter kirurgi (8,5 % versus 5,2 %, p = 0,006).
– Studien vil bli tillagt stor vekt, da den er solid gjennomført. Man har savnet store randomiserte undersøkelser, sier overlege Christian Lund ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Det er godt samsvar mellom de kliniske og nevroradiologiske funnene. Diffusjonsvektet cerebral MR indikerer at forekomst av nye lesjoner er 3 – 4 ganger høyere etter stentbehandling. Selve stentprosedyren medfører økt cerebral embolisering.
– Det norske fagmiljøet har foretrukket kirurgisk endarterektomi ved carotisstenose og vil holde fast ved denne praksisen. Stenting bør forbeholdes pasienter der kirurgi er uegnet, f.eks. strålingsinduserte eller høytsittende stenoser, sier Lund.
