Screening av friske personer med bruk av CT- eller røntgenundersøkelse for å påvise lungekreft gir mange falskt positive funn.
I USA markedsføres lungekreftscreening av friske personer, særlig med bruk av CT, til tross for at nytten ikke er dokumentert.
3 190 tidligere og nåværende røykere over 55 år, alle lungefriske, ble randomisert til enten CT- eller røntgenundersøkelse av lungene (1). Screening ble foretatt to ganger med ett års mellomrom, og pasientene ble fulgt opp i ytterligere ett år. Falskt positiv screening ble definert som positiv screening, men med negative invasive oppfølgingsundersøkelser eller minst 12 måneders oppfølging uten påvist lungekreft.
Andelen personer med falskt positive funn var 33 % etter to CT-undersøkelser og 15 % etter to røntgenundersøkelser. Andelen personer med ekte positive funn i de to gruppene var henholdsvis 2 % og 1 %.
– Studien viser en høy forekomst av falskt positive funn ved screening for lungekreft av lungefriske røykere, sier overlege May Brit Lund ved Lungeavdelingen, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Dette understreker hvor viktig det er at nytten av screening dokumenteres vitenskapelig. Slike studier må også omfatte økonomiske, psykososiale og medisinske omkostninger. I Norge ble planer om screening for lungekreft stanset på politisk nivå for noen år siden. Fenomenet falskt positive funn har hittil vært mest omtalt innen mammografi og prostataspesifikt antigen (PSA)-screening for prostatakreft.
– Studien har begrensninger, påpeker Lund. Blant annet er oppfølgingstiden kort. Likevel er den en påminnelse om at alle undersøkelser må foretas på en velbegrunnet klinisk indikasjon og ha vist dokumentert nytte.
