Det er stor forskningsaktivitet for å utvikle en vaksine mot malaria.
Malaria forårsaker mer enn 25 % av dødsfallene hos barn under fem år i mange land i Afrika sør for Sahara (1). Sammen med myggnett og antimalariamidler vil en vaksine kunne endre på dette. Det finnes foreløpig ingen effektive vaksiner mot parasitter (1). Hvert år testes flere kandidater for malariavaksiner, og WHO samler informasjon om pågående studier (2).
Flere av vaksinekandidatene induserer antistoffer mot apikalt membran-antigen 1 (apical membrame antigen 1, AMA1) (2), som finnes i malariaparasittens merozoittstadium og er nødvendig for invadering av erytrocytter. Det er vist at antistoffer mot AMA1 er assosiert med naturlig immunitet mot malaria forårsaket av Plasmodium falciparum (3).
I en fase 1-studie i Mali testet man optimal pediatrisk dose av en AMA1-basert vaksine ved å randomisere 100 barn i alderen 1 – 6 år til tre doser på enten 10 µg, 25 µg eller 50 µg av vaksinen eller til rabiesvaksine (3). Primært endepunkt var sikkerhet. Lokal reaksjon på injeksjonen var vanligere etter malariavaksinen enn etter rabiesvaksinen, men det var ingen alvorlige reaksjoner. Alle de tre vaksinedosene ga statistisk signifikant økning av anti-AMA1-antistoffer.
Effektive vaksiner induserer ofte immunreaksjon mot flere mikrobiologiske molekyler. Merozoitter eksponerer også såkalt merozoittoverflateprotein 1 (merozoite surface protein 1, MSP1). En fersk studie viste at antistoffer mot AMA1 og MSP1 virker uavhengig av hverandre og kan kombineres (4).
