Gunnar Kvåle påstår i Tidsskriftet nr. 7/2010 at det foreligger alvorlig helserisiko grunnet atmosfærens oppvarming som følge av økt innhold av CO₂ (1). Den lille andelen CO₂ som menneskene slipper ut, skal være spesielt farlig. Litteraturlisten kan se imponerende ut, inntil man oppdager at det dreier seg om klimaalarmister.
Flere og flere hevder nemlig det motsatte: De mener det ikke finnes vitenskapelige bevis for at menneskelige utslipp av CO₂ påvirker temperaturen i merkbar grad. Sammenliknet med klodens samlede, enorme kvantum CO₂, måles våre utslipp i brøker av promille. Fordelingen av CO₂ mellom hav og atmosfære styres av naturkreftene, som sørger for en tilnærmet konstant balanse (2).
Kvåle baserer seg sannsynligvis på FNs klimapanels modeller. I en meningsmåling som ukeavisen Mandag Morgen fikk utført, mente imidlertid omtrent halvparten av Norges befolkning at klimatrusselen er overdrevet. Det gjør de rett i. Kvåle synes å ha latt seg overbevise av det famøse København-møtet i desember 2009. Dette møtet fant sted i kjølvannet av «Climategate» som flere mener viste at Climate Research Unit ved University of East Anglia manipulerte temperaturdata. Møtet i København gir intet holdepunkt for Kvåles påstand om at temperaturen kommer til å stige betydelig hvis vi ikke drastisk reduserer våre utslipp av CO₂.
Stikk i strid med FNs klimapanels’ spådommer har vi derimot de siste tiårene hatt en rask stigning av CO₂-innholdet i atmosfæren mens klodens temperatur samtidig har hatt en nedadgående tendens (3). Også Phil Jones fra University of East Anglia , en av hovedmennene i Climategate, innrømmet til avisen Daily Mail i februar i år at vi de siste 15 år ikke har hatt noen signifikant temperaturstigning (4).
Kvåle postulerer økt helserisiko ved økt temperatur. Kompendiet Climate change reconsidered sår tvil om disse påstandene (5). Her vises det til forskning som tyder på at økt CO₂-innhold øker – ikke minsker – levealderen, og at malariasykdommens oppsving de senere år ikke skyldes CO₂-indusert global oppvarming. I Norge har det også vært vist at kardiovaskulær mortalitet er høyere i vintermåneder enn i sommermåneder (6).
