Thorleif Næss forsøker i sitt innlegg i Tidsskriftet nr. 12/2010 (1) nærmest å frata nevrologer autorisasjonen til å opptre som sakkyndige i nakkeslengsaker.
Vi har ingen problemer med at Næss ikke liker resultatene av vår nakkeslengforskning. Vi kan imidlertid ikke akseptere at Næss gir et feilaktig bilde av de faktiske forhold. Hvis Næss hadde hatt vilje og evne til å studere resultatene av nyere forskning, inklusive studiene i Trondheim, Oslo og Bergen (2 – 4), hadde han skjønt at det ikke finnes noe påviselig ledd- eller leddbåndskade etter vanlig nakkesleng. Problematikken dreier seg om at angitte kroniske symptomer som nakkesmerter, hodepine, konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer og svimmelhet årsaksmessig står i sammenheng med en ulykke med nakkeslengmekanisme. Dette er selvfølgelig nevrologenes område, ikke bare i Norge, men også i alle andre land. En av oss (Schrader) var nylig invitert av det tyske selskap for nevrovitenskapelig sakkyndighet for å holde hoved- og innledningsforedraget på et årsmøte som hadde nakkeslengproblematikken som eneste tema. De fleste tilstedeværende legespesialister var nevrologer. En professor i anatomi stilte seg helt uforstående til at en anatom i Norge opptrådte som sakkyndig i saker med en klinisk problemstilling. Selv hadde vedkommende aldri opptrådt i tysk erstatningsrett.
Vår forskning er ikke basert på en biopsykososial modell, men representerer epidemiologiske undersøkelser med spørsmål om kronisk nakkesleng-syndrom eksisterer i et land uten erstatningsmulighet. Det gjør det ikke. At man med en biospsykososial modell forsøker å forklare hvorfor kroniske symptomer i vestlige land feilaktig attribueres til en ulykke med nakkeslengmekanisme (5), er en helt annen sak. I denne sammenheng kritiserer Næss oss for å trekke «ytterligående konsekvenser» fordi vi anbefaler en konsekvent avvisning av erstatningskrav, idet det vil sende sterke signaler om den gode prognosen vanlig nakkesleng har. Den gode prognosen er for øvrig bekreftet i en nylig publisert artikkel i det ledende tidsskriftet om hodepine (6), og en av de undertegnede (Stovner) ble invitert til å kommentere denne artikkelen på lederplass (7). Dette til tross for at han er nevrolog.
