Hos minoritetspasienter med type 2-diabetes er det tidligere sykdomsdebut og dårligere glykemisk kontroll enn hos norske.
Illustrasjonsfoto © Aubert/BSIP/GV-Press/NordicPhotos
Dette er hovedfunnet i en norsk studie om kvaliteten på diabetesomsorgen i fem etniske grupper i 2005 (1). 1 653 pasienter med type 2-diabetes som gikk til kontroll hos 49 fastleger i Groruddalen var inkludert. De fem etniske gruppene hadde opprinnelse fra Norge (1 129 personer), det indiske subkontinent (322 personer), Øst-Asia (54 personer), Midtøsten og Nord-Afrika (81 personer) og andre regioner samlet (67 personer).
Gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunktet var for de norske 59,7 år, i minoritetsgruppene var den 8 – 15 år lavere. I alle grupper fikk over 85 % målt HbA1c, blodtrykk og s-kolesterol ved årskontrollen. En større andel av minoritetsgruppene enn av de norske pasientene fikk glukosesenkende behandling (≥ 79 % mot 72 %). Gjennomsnittlig HbA1c-nivå var 6,9 % for de norske og varierte mellom 7,3 % og 7,6 % for minoritetsgruppene etter justering for alder, kjønn, sykdomsvarighet, legesenter og lege.
Andelen med dårlig glykemisk kontroll (HbA1c > 9 %) var 19,6 % hos dem fra det indiske subkontinentet, 18,9 % hos dem fra Midtøsten og Nord-Afrika og 5,6 % hos de norske. Rundt 25 % i de fleste gruppene oppnådde kombinert behandlingsmål (HbA1c ≤ 7,5 %, systolisk blodtrykk ≤ 140 mm Hg, diastolisk blodtrykk ≤ 85 mm Hg, s-kolesterol ≤ 5,0 mmol/l).
Funnene viser at det var like god kvalitet på diabetesomsorgen i alle gruppene når det gjaldt undersøkelsesprosedyrer. Det er likevel viktig med tidlig diagnostikk, optimal glukosesenkende behandling og samarbeid med spesialister i omsorgen for minoritetspasienter som ikke når behandlingsmålene.
