Metformin og B12-mangel
Det er kjent at metformin induserer malabsorpsjon av vitamin B12, og kan også være assosiert med redusert folatkonsentrasjon. Dette kan igjen føre til økt konsentrasjon av homocystein. Belgiske og nederlandske forskere har nå undersøkt effekten av metformin på nivåene av vitamin B12, folat og homocystein hos pasienter med type 2-diabetes som ble behandlet med insulin (BMJ 2010; 340: c2181).
390 pasienter fikk enten 850 mg metformin eller placebo tre ganger daglig i 4,3 år. Studien viste at metformin ga økt risiko for vitamin B12-mangel og førte til økt konsentrasjon av homocystein. Den negative effekten ble større over tid. Etter justering for kroppsmasseindeks og røyking ble det ikke påvist reduksjon i folatkonsentrasjonen.
Pregabalin ved rastløse bein
Ved rastløse bein kan man få terapeutisk effekt av pregabalin på både sensoriske og motoriske symptomer, ifølge en ny studie (Neurology 2010; 74: 1897 – 904).
Studien var dobbeltblindet og placebokontrollert og omfattet 98 pasienter med idiopatisk rastløse bein. De som hadde fått pregabalin, hadde større bedring enn placebopasientene målt på skalaen International Restless Legs Scale (63 % versus 38 %). Den gjennomsnittlige effektive dose for pregabalin var 322,5 mg per dag. Bivirkningene var milde, men hyppige, og omfattet ustabilitet, sløvhet om dagen og hodepine.
Individuelle variasjoner i kromatinstruktur
I hvilken grad variasjoner i kromatinstruktur og transkripsjonsfaktorbinding kan påvirke genekspresjon og dermed bidra til variasjoner i fenotype, er ukjent. Amerikanske og engelske forskere har nå undersøkt slike variasjoner mellom individer og forskjeller mellom homologe kromosomer innen samme individ (allelspesifikk variasjon) (Science 2010; 328: 235 – 9).
Studiene ble gjort i en cellelinje fra to referansefamilier fra henholdsvis Europa og Afrika. 10 % av aktive kromatinseter var individspesifikke og en liknende andel allelspesifikke. Både individspesifikke og allelspesifikke seter ble vanligvis overført fra foreldre til barn. Studien viser at variasjoner i kromatinstatus og transkripsjonsfaktorbinding i stor grad er genetisk betinget og kan være underliggende årsak til fenotypiske variasjoner hos mennesket.
Kirurgisk sjekkliste gir mindre komplikasjoner
Det er påvist at WHO Surgical Safety Checklist, som består av 19 punkter, er forbundet med færre komplikasjoner og nedsatt mortalitet. Når det gjelder akutte kirurgiske inngrep, har spørsmålet om en sjekkliste virkelig vil være praktisk og gunstig vært reist.
Nå viser en ny studie at sjekklisten kan være nyttig også ved akutt kirurgi (Ann Surg 2010; 251: 976 – 80). Forfatterne samlet inn opplysninger om forløp og utfall hos 1 750 akuttkirurgiske pasienter ved åtte sykehus. Etter innføring av sjekklisten falt komplikasjonsraten fra 18,4 % til 11,7 % og mortaliteten fra 3,7 % til 1,4 %.
