Nye metoder for dyrking og lagring av stamceller fra hornhinner kan gi flere pasienter tilgang til behandling.
Sten Ræder (til høyre) og Tor Paaske Utheim. Foto Jon Roger Eidet
Transplantasjon av dyrkede stamceller fra hornhinner kan lindre smerter og gi pasienter med alvorlige hornhinnelidelser synet tilbake. Tidligere har det ikke eksistert gode metoder for lagring og transport av dyrkede hornhinnestamceller. Sten Ræder & Tor Paaske Utheims forskning dreier seg om i denne problemstillingen.
– I vårt doktorgradsprosjekt har vi utviklet metoder for å lagre dyrkede stamceller fra hornhinnen. Stamcellene kan dyrkes fra en vevsbit på 1 x 1 mm, hvilket innebærer at én donorhornhinne kan hjelpe flere pasienter. Videre har vi avdekket faktorer ved dyrkingsprosessen som i en nyere klinisk studie gir bedre resultater ved transplantasjon, sier de to.
Den første stamcelletransplantasjonen etter at den nye lagringsmetoden var tatt i bruk ble utført ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, i 2007. Nå vil andre institusjoner, som Barraquer-instituttet, en ledende øyeklinikk i Europa, anvende metoden. Prosjektet har fått flere forsknings- og innovasjonspriser og har resultert i tre patentsøknader. Videre har Ræder, Utheim og fire andre forskere i gruppen jobbet ved Schepens-instituttet ved Harvard Medical School, der prosjektet er en modell for lagring og transport av andre celletyper.
Ræder og Utheim forsvarte avhandlingen Novel technology in regenerative medicine: eye bank storage of limbal explant cultures for transplantation for ph.d-graden ved Universitetet i Oslo 11.5. 2010.
Dyrking og lagring av stamceller fra hornhinner: Vevsbiten på 1 x 1 mm kan stamme fra pasientens friske øye, fra en slektning eller fra en avdød donor (etter samtykke fra pårørende). Stamcellene dyrkes i tre uker under kontrollerte betingelser på fosterhinner donert fra kvinner etter elektivt keisersnitt. Det dyrkede vevet med stamceller kan deretter overføres til et lagringsmedium i en lukket beholder og lagres og transporteres ved romtemperatur uten at kvaliteten på transplantatet blir forringet. Ved hjelp av én donorhornhinne kan flere pasienter behandles. I en studie er det vist at postoperativ immunsuppresjon i 1 – 3 måneder er tilstrekkelig ved allotransplantasjon.
