Erlend Hem tar opp et meget relevant spørsmål i Tidskriftet nr. 13 – 14/ 2010 (1), nemlig om vi overhodet trenger bøker lenger. Bøker blir fort foreldet, og de sannhetene som doseres i bøkene, kan være gammeldagse og utgått på dato. Det tar tid, ofte uforholdmessig lang tid, å skrive og produsere en fagbok. Dessuten er denne type publikasjoner, som Hem påpeker, sjelden gjenstand for den samme kvalitetssikring i form av dialog mellom forfatter, fagvurderer og redaktør. Deler av innholdet kan derfor i varierende grad representere forfatternes personlige oppfatning. Ikke desto mindre er det mye som tyder på at bøker vil bli brukt ganske mye også i fremtiden, i det minste i den nærmeste fremtiden.
Bør bøker anmeldes i Tidskriftet? Mitt svar er utvilsomt ja, og jeg leser, i likhet med mange andre, anmeldelsene med stor interesse. Hem presenterer en beskrivelse av hvilke funksjoner kritikken i anmeldelsene bør ha: journalistisk, rådgivende, perspektiverende, estetiske og underholdende. Alt det er sikker rett og riktig. Men hvor blir det av vurdering av informasjonens kvalitet? Etter min oppfatning bør anmelderen vurdere om det er riktig det som blir presentert i bøkene. Det kan være rom for større grad av uenighet og ulike oppfatninger om hva som er riktig i samfunnsfag og humanistiske fag. Men i naturfag og somatisk medisin bør sannhetsgehalten være en av de viktigste, kanskje det viktigste temaet for vurdering.
