Allerede ved arbeidsinnvandringen min for 12 år siden reagerte jeg med vantro på at det ikke fantes en form for kontrollmyndighet som regulerte regelmessig teknisk kontroll av medisinske apparater og måleinstrumenter. I Tyskland, f.eks., er dette nedfelt i flere føderale lovgivninger. Som driver av medisinsk virksomhet er man der pålagt å forholde seg til regelverket. Lokale justeringsmyndigheter (Eichamt) gjennomfører ordningen. Den ansvarlige for virksomheten er pliktig til å sikre at alt utstyr går gjennom teknisk kontroll med jevne mellomrom, noe som så dokumenteres med et statlig kontrollmerke på selve gjenstanden. Dette innebærer blant annet kontroll av blodtrykksapparater og elektroniske termometer annethvert år, infrarødtermometer hvert år etc. Det er forresten kun lov å selge/anskaffe utstyr som bærer CE-merket.
Jeg stiller meg undrende til hvorfor noe tilsvarende ikke er blitt etablert i Norge. Behovet er i hvert fall der. Det er jo tross alt kvalitetssikring vi snakker om… Fortolkningen som artikkelforfatterne kommer med i nr. 12/2010 (1), nemlig at det er behov for å etablere rutiner for kvalitetssikring av blodtrykksapparater, ville vært på sin plass allerede for 12 år siden.
