Det var med stor interesse vi leste artikkelen til Moe og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 12/2010 (1) om blodtrykksapparater som finnes på norske legekontor. At det er stor variasjon blant instrumenter som brukes og at de mangler kalibrering og kvalitetssikring, er dessverre ingen stor overraskelse. Det er et tankekors at regelverket er stort og at det brukes mye penger på å kvalitetssikre riktig bruk av legemidler, mens det ikke er tilsvarende fokus på medisinsk utstyr, verken det som brukes i og utenfor sykehus eller det som brukes av pasienter.
Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) (2) har siden 1992 drevet en frivillig ordning for sikring av kvaliteten på laboratorieutstyr utenfor sykehus. Mer enn 99 % av alle norske legekontorer deltar i ordningen. NOKLUS leder også det skandinaviske samarbeidet, Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for primærhelsetjenesten (SKUP) (3, 4) som undersøker laboratorieutstyr som skal markedsføres eller allerede brukes i primærhelsetjenesten. På denne måten kan NOKLUS gi råd om hvilket laboratoriemedisinsk utstyr som bør brukes i allmennpraksis (2, 5).
Innen tjenesten har man i mange år ment at det er naturlig å utvide virksomheten til også å inkludere annet medisinsk utstyr som for eksempel blodtrykksapparater og spirometre. Også styringsgruppen i NOKLUS og de allmennmedisinske foreningene er positive til dette. Diagnostikk og monitorering av pasienter vil i mange tilfeller være like viktig som at pasientene får de riktige medikamentene. Laboratorieutstyret som brukes av helsepersonell utenfor sykehus er i dag sikret gjennom NOKLUS. Et kvalitetssikringssystem for annet medisinskteknisk utstyr, uansett hvor det finnes, bør sørge for at også dette utstyret måler det det skal og viser korrekte verdier. La oss få et slikt system på plass, og la oss også her gjerne begynne med legekontorene.
