En klinisk diagnostisk modell kan føre til økt sensitivitet for å oppdage alvorlig bakterieinfeksjon og dermed bedre behandling.
Kliniske skåringssystemer for å avdekke bakteriell infeksjon hos barn med feber er ofte ikke gode nok i en akuttsituasjon. Nå har australske forskere utviklet og testet en diagnostisk modell for å skille alvorlige bakterielle infeksjoner fra virussykdom hos barn (1).
Nesten 16 000 barn < 5 år med febersykdom, som hadde vært undersøkt ved en akuttenhet, ble fulgt opp i to år. 40 kliniske trekk ble lagt inn i sykehusets elektroniske journal. Alvorlig bakteriell infeksjon ble bekreftet eller avkreftet ved radiologiske og mikrobiologiske tester samt oppfølging. Antibiotika ble forskrevet akutt for 66 % med urinveisinfeksjon, 69 % med lungebetennelse og 81 % med bakteriemi. 20 % av barna uten bakteriell infeksjon fikk også forskrevet antibiotika. Ut fra dataene utviklet forskerne en multivariat modell som kunne forbedre sensitiviteten sammenliknet med legenes vurdering.
– Studien gir ikke et enkelt svar på om et barn < 5 år med feber trenger antibiotika, sier professor Petter Brandtzæg ved Barneavdelingen, Oslo universitetssykehus. Den viser imidlertid at kombinasjonen av visse symptomer indikerer infeksjoner som skal behandles med antibiotika. Feber, redusert allmenntilstand og organspesifikke symptomer som dysuri, hoste, forlenget kapillær fyllingstid, var viktige indikatorer. Bakteriell meningitt eller osteomyelitt/artritt ble ikke undersøkt pga. lav forekomst.
– Legene ved akuttmottaket hadde en viss tendens til å undervurdere forekomst av urinveisinfeksjon, pneumoni og bakteriemi. Manglende antibiotikabehandling fikk tilsynelatende ingen alvorlige konsekvenser, en observasjon som er tankevekkende, sier Brandtzæg.
