Det var med sjokk og vantro vi fikk melding om at Hans Skuterud hadde sovnet stille inn 1.7. på Lillehammer sykehus etter kort tids sykdom. Han fikk nyte bare et halvt år som pensjonist, aktiv og livsglad, og med en rekke prosjekter og oppgaver foran seg.
Han ble født på Elverum 9.11. 1939, og etter noen omflakkende år fikk hans far, Hartvig Skuterud, distriktslegestilling på Dombås og her vokste Hans opp. Han tok artium på Gudbrandsdal landsgymnas på Vinstra i 1959 og begynte deretter på medisinstudiet i Oslo. Embetseksamen avla han i Bergen i 1965, og etter turnus og militærtjeneste var han distriktslege i Bardu i sju år, før han i 1975 kom tilbake til Vinstra. Her virket han som distriktslege, kommunelege og bedriftslege i 35 år.
Hans var en høyt elsket lege, grundig og samvittighetsfull, kunnskapsrik og interessert. Han sto på sent og tidlig, tok aldri snarveier eller valgte enkle løsninger, og ga seg ikke før pasientene fikk den oppfølging han mente de hadde krav på. Vakt eller ikke vakt, Hans kunne ikke si nei når noen kalte på ham og hadde behov for hans omsorg og innsats. Etter ti år som distriktslege på Vinstra og ti år som kommunelege på Kvam så han behov for å endre arbeidssituasjon, og valgte å gå over i bedriftshelsetjenesten. Her blomstret han opp i et nytt og spennende fagfelt.
Hans hadde så mange interesser ved siden av medisinen: ornitologi, språk, musikk, miljøvern, regnskogens fremtid, menighetsarbeid og asylsøkernes situasjon. På alle disse områdene kastet han seg inn med iver og stor entusiasme, smittende humør og pågangsvilje.
Jeg som kjente Hans fra studiedagene og jobbet tett med ham på Vinstra, tror jeg aldri har sett ham sint eller sur. Han var et unikum av et varmt, deltakende og realt menneske, herlig distré og upraktisk, men med et uvanlig stort hjerte.
Vi føler med Haldis og barna Lavrans, Ingvild og Øivind som så altfor tidlig har mistet sin gode mann og far.
