I lav- og mellominntektsland er det få kvinner som røyker, men det vil trolig endre seg i årene som kommer.
Nylig publiserte resultater fra en prospektiv studie av gravide i Zambia og Den demokratiske republikken Kongo i 2004 – 05 viser at kun ca. 10 % av kvinnene noen gang hadde prøvd sigaretter, mens mindre enn 1 % hadde røykt fast (1). Dette stemmer godt med tidligere estimater, som tilsier at langt færre kvinner enn menn røyker i lav- og mellominntektsland. Kjønnsforskjellene er imidlertid ikke til stede blant ungdommer, slik at bildet kan være et annet om én generasjon.
Tobakksindustrien retter trolig mye av sin markedsføring nettopp mot unge kvinner i lav- og mellominntektsland, i takt med fallende omsetning i rikere land (2). Sosial stigmatisering har ført til at røyking har vært ansett som uakseptabelt for kvinner i mange land. Globalisering og modernisering kan imidlertid føre til at denne begrensende faktoren forsvinner, og man antar derfor at andelen kvinner som røyker i lav- og mellominntektsland vil stige (2).
Tall fra høyinntektsland viser at mange kvinner slutter å røyke når de blir gravide, delvis fordi intervensjonsprogrammer ofte er effektive, men tilbakefallsfrekvensen er så høy som 70 – 80 % innen 12 måneder etter fødselen (1). Kulturelle forkjeller gjør imidlertid at slike erfaringer neppe er direkte overførbare til lav- og mellominntektsland.
Røyking hos mor er den viktigste forebyggbare årsaken til lav fødselsvekt, prematur fødsel, placentaløsning og krybbedød (2). Derfor kan en slik demografisk endring også få konsekvenser for helsen til spedbarn.
