– Regjeringens forslag til ny nasjonal helse- og omsorgsplan inneholder mye positivt, men politikken spriker.
Det må klargjøres hvilke oppgaver som skal løses i sykehusene. Illustrasjonsfoto Colourbox
Det sier president Torunn Janbu om planen som ble lagt frem i midten av oktober. – Legeforeningen er tilfreds med at vi endelig har fått konkrete virkemidler på bordet slik at vi får en reell diskusjon om hvordan samhandlingsreformen bør settes ut i live, sier hun.
Går ikke i hop
I den nye planen legges det opp til at den fremtidige veksten i helsebudsjettet i større grad skal tilfalle kommunene. – Dette mener vi er rett vei å gå, men først må det klargjøres hvilke oppgaver som skal løses i sykehusene og hvilke oppgaver kommunene skal påta seg. Politikken spriker når veksten i sykehusbudsjettene skal bremses og ingen lokalsykehus skal legges ned, samtidig som sykehusene skal utvikles i en enda mer spesialisert retning. Det går rett og slett ikke i hop, sier hun.
Legeforeningen har etterlyst behovet for en nasjonal sykehusplan hvor det klart fremgår hvilke tjenester du kan forvente å få på sykehus samt lokalisering. – Noen lokalsykehus vil måtte legges ned, andre styrkes. En plan vil gi forutsigbarhet og dette bør Stortinget ta stilling til, foreslår Janbu.
Økt kommunalt finansieringsansvar
Regjeringen foreslår å innføre en avgrenset modell for kommunal medfinansiering og at kommunen har finansieringsansvaret for utskrivingsklare pasienter. – Vi har ment at det er uklokt å innføre en generell kommunal medfinansiering. En slik ordning ville ha gitt for stor økonomisk risiko for kommunene. En begrenset modell med kommunal medfinansiering kan prøves ut for å se om ordningen bidrar til å nå målene med reformen, sier Janbu.
Lokalmedisinske sentra
Regjeringen legger opp til at lokalmedisinske sentra skal være en tverrfaglig arena for samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. – Det er behov for å bygge opp mer solide enheter i kommunene, men «halvannenlinjetjenester» eller intermediære nivåer vil ikke nødvendigvis bidra til bedre samhandling. Dette kan skape nye samhandlingsflater og økt samhandlingsbehov for en del oppgaver. Hun peker blant annet på at opprusting av sykehjem gjennom faglig forsterking og differensiering av tilbudet er en bedre vei å gå. Større fastlegekontorer som samarbeider med andre yrkesgrupper vil også bidra til mer robuste samarbeidsenheter og gi økt tilgjengelighet og bedre koordinering av tilbudene.
