Personer med uforklart, selvrapportert matoverfølsomhet kan ha en forstyrrelse i tarmfloraen som kan forklare plagene deres.
Jørgen Valeur. Foto Anne Sidsel Herdlevær, Universitetet i Bergen
Personer som lider av matoverfølsomhet, men der undersøkelser ikke gir noen tegn på dette, får ofte diagnosen uforklart, selvrapportert matoverfølsomhet eller irritabel tarm-syndrom. Plagene de har er oppblåsthet, ubehag i magen og avføringsforstyrrelser. Jørgen Valeur har undersøkt mulige biologiske mekanismer for disse mageplagene, med vekt på tykktarmens funksjon.
– Vi undersøkte om vi kunne gjenskape symptomene til disse pasientene ved å gi dem tungt fordøyelige karbohydrater: fruktose, sorbitol og laktulose. Det kunne vi faktisk gjøre. Pasientene med irritabel tarm fikk mer symptomer enn kontrollgruppen. Men produksjonen av tarmgass var overraskende nok like stor i begge grupper, sier Valeur.
Pasientene med irritabel tarm hadde en annen fordeling av kortkjedede fettsyrer i avføringen enn de friske kontrollpersonene, noe som kan tyde på at tarmfloraen deres ikke fungerer normalt.
– Mange med uforklart, selvrapportert matoverfølsomhet føler at de ikke blir tatt på alvor. Denne kunnskapen kan gi dem en forklaring og vi kan berolige dem med at det ikke er noe farlig. De kan også få konkrete råd, f.eks. om å være tilbakeholdne med fiber. Frukt, grønt og grovt brød er ikke nødvendigvis bra for alle, og pasienter med irritabel tarm bør ikke spise som en hest, sier Valeur.
Han disputerte ved Universitetet i Bergen 8.10. 2010 for ph.d.-graden med avhandlingen Unexplained, self-reported food hypersensitivity. Explorative studies on mechanisms of abdominal symptom generation.
Tykktarmens funksjon: Tykktarmen og dens bakterieflora spiller en avgjørende rolle i nedbrytningen av tungt fordøyelige næringsstoffer, spesielt karbohydrater. Ved mikrobiell fermentering (gjæring) av karbohydrater i tykktarmen dannes både gasser og kortkjedede fettsyrer. Tykktarmen har altså flere funksjoner enn å redusere vanninnholdet i avføringen (1).
