Et dagskurs for drosjesjåfører kan være første trinn i utviklingen av prehospital akuttmedisin i utviklingsland.
I mange utviklingsland finnes det ofte ikke noe slikt som prehospital akuttmedisin (1). Så vel økonomiske som praktiske utfordringer gjør at utdanning av lekfolk kan være det mest grunnleggende trinn i utviklingen av en fungerende prehospital helseberedskap (2, 3).
I Mahajanga, Madagaskar, har det vært gjennomført et endags treningsprogram for en gruppe drosjesjåfører (4). Målsettingen var å gi dem et minimum av medisinsk kompetanse. Instruktører fra universitetet i Cape Town, the Emergency Society of South Africa (EMSSA) samt lokale leger fra universitetssykehuset i Mahajanga gjennomførte et opplæringsprogram med fire moduler: prehospital skadestedsledelse, blødninger og brudd, immobilisering og pasientforflytning, fødselsmedisin.
I utviklingen av læreplanen ble det tatt hensyn til lokale innspill. Undervisningen foregikk via franske og gassiske tolker, og det ble kun brukt vanlig tilgjengelige hjelpemidler og utstyr disponibelt for deltakerne i deres ordinære arbeidssituasjon.
Både instruktørene og kursdeltakerne syntes kurset var vellykket, men en formell evaluering gjenstår. Det planlegges å legge kursingen til mer fjernliggende områder og å bruke lokale instruktører.
