Akademikerne skal være det naturlige valg for kunnskapsarbeidere og akademikere. Det krever en tydelig politikk og aktiv profilering.
Akademikerne ble dannet i 1997 etter at flere organisasjoner, inkludert Legeforeningen, brøt ut av Akademikernes Fellesorganisasjon (AF). Akademikerne skulle være et tydelig alternativ til eksisterende foreninger, med en annen holdning til det moderne arbeidslivets utfordringer enn andre arbeidstakerorganisasjoner som LO, YS og Unio. Akademikerne tar samfunnsansvar og ønsker et fleksibelt, forutsigbart og godt arbeidsliv der kompetanse vektlegges. Akademikerne vil «bidra til at den kompetanse som medlemsgruppene representerer og de samlede utdanningsressurser som er investert her, skal forvaltes til samfunnets beste». Vi er en forening i vekst som vil gi viktige bidrag til et bærekraftig norsk samfunn. Akademikernes tariffpolitikk bygger på at arbeidsgiverne og arbeidstakerne i den enkelte virksomhet best kjenner de lokale utfordringene, og derfor finner de beste løsningene lokalt – også i lønnsforhandlinger.
Legeforeningen tok initiativ til debatt om Akademikernes profilering og strategier for å nå foreningens mål på Akademikernes rådsmøte høsten 2010. Erfaringer, f.eks. fra likelønnsutfordringer i årets lønnsoppgjør, pensjonsforhandlinger, samarbeidsavtaler i tariffområdene etc. viser at det kan være utfordrende, men åpner for viktige debatter. Hvordan skal vi omsette Akademikernes idégrunnlag til aktuell politikk? Norge er «verdens beste land» å bo i og rankes høyt i en rekke komparative indekser. Vi rankes imidlertid langt lavere enn våre naboland i forhold til innovasjon og forskning. Et utviklingstrekk er en stor og voksende offentlig sektor og at en økende andel av befolkningen mottar velferdsytelser. Økonomien er langt på vei basert på oljeinntekter med begrenset varighet – hva skjer når oljen og gassen tar slutt? Akademikernes medlemmer har som ansvarlige samfunnsaktører, kompetanse og «verktøy» til å bidra med utvikling og løsninger. Å være premissgivere for utviklingen er forpliktende. Akademikernes politikk må være troverdig, ansvarlig og langsiktig. Beslutningstakere og arbeidsgivere bør ta oss med på råd og understøtte denne rollen for at vi sammen kan trekke samfunnet i en fremtidsrettet retning.
Det vil være spennende å være akademiker i Norge i fremtiden. Kunnskap utveksles stadig raskere og internasjonale nettverk vokser. Fremtiden vil kreve økende satsing på forskning og innovasjon, grensene mellom fagområder vil utviskes og et samarbeid som akademikere, blir stadig mer betydningsfullt. Norge må satse på tilrettelegging for forskning og innovasjon. Satsingen må også finansieres. Utdanning blir avgjørende i fremtidens samfunn, og vi vet det også utjevner sosiale forskjeller. Og vi trenger et konkurransedyktig næringsliv. Samtidig bør vi videreutvikle trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv og i forhandlingssystemene. Det øker lokal handlefrihet og ansvarliggjør alle parter i målet om en effektiv og god offentlig sektor – og et effektivt og godt næringsliv. Samlet ansvar og felles eieforhold sørger også for en kontinuerlig justering og utvikling av arbeidslivet.
Stabilitet, forutsigbarhet og lav ledighet kjennetegner norsk arbeidsliv og «den norske modellen». Bærebjelken er trepartssamarbeidet mellom staten og hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Legeforeningen bidrar i dette samarbeidet gjennom vårt medlemsskap i Akademikerne.
Vi skal være stolte av vår identitet som leger, men vi er også en del av et større akademisk fellesskap. Sammen står vi sterkt.
