Det var oppfordringen da temaet livsstilssykdommer og forebyggende helsearbeid ble diskutert på seminar for de fagmedisinske foreningene.
– Den store debatten dreier seg om befolkningsrettede eller individuelle strategier, sa assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog. Screening er avgjørende, mente han, men allmennlegen er en god modifiserende faktor. – Det er effektivt å rådgi pasienter om fysisk aktivitet, sa Guldvog og viste til at rådgivning til pasienter i konsultasjonen fører til 12 – 50 % økning i aktivitetsnivå målt seks måneder etter konsultasjonen.
Myndighetenes budskap er at fastlegene har stor betydning i individrettet helsefremmende arbeid, men variasjonene er betydelige og en del benytter ikke kunnskap om effektive forebyggende tiltak. – Vi ønsker å drøfte hvilke forventninger myndighetene bør ha til fastlegenes pasientsamtaler og til endringer i helserelatert atferd, sa Guldvog.
Han ga også uttrykk for at oppvekstvilkår for barn er aller viktigst og at Helsedirektoratet ønsker at skolehelsetjeneste og helsestasjon kommer inn som lovfestede tjenester.
Leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA) Gisle Roksund mente at primærforebyggende arbeid først og fremst er samfunnets ansvar. – Forebygging av sykdom og uhelse må baseres på mobilisering av ressurser og livskraft der kunnskapsformidling, råd og veiledning er de viktigste virkemidlene, sa han. – Allmennlegene er i en unik posisjon til å kunne gripe tak i de gylne øyeblikk og fange opp de gode dialoger. På lokalt og regionalt nivå er grupperettet forebyggende helsearbeid en del av det lokale samfunnsmedisinske arbeid, sa Roksund.
– Å påvirke atferd i forebyggende hensikt, er en pedagogisk utfordring, fortsatte han. – Det er uetisk å ta i bruk virkemidler som spiller på frykt eller bidrar til at pasienten føler seg krenket, selv om dette kan ha effekt. Når det gjelder spesifikt forebyggende tiltak, bør oppmerksomheten rettes mot individer med betydelig forhøyet risiko, sa Roksund.
Les mer om konferansen på side 2393.
