Jeg er glad for at Tor Ingebrigtsen i Tidsskriftet nr. 20/2010 tar opp debatten om hvorfor leger blir, eller ikke blir, ledere (1). Legeforeningen jobber for at leger skal ta lederansvar. Det er stort behov for dyktige ledere blant legene, og jeg har tidligere oppfordret leger til å bli ledere (2).
Legeforeningen har bred kontakt med ledere i helsetjenesten og gir konkret bistand og veiledning til mange. Foreningen utarbeider veiledere hvor man retter seg både mot tillitsvalgte og ledere som støtte i ledelsesutøvelse. Veilederen om omstillingsprosesser gir lett tilgjengelig informasjon om hvordan man kan lykkes i vanskelige omstillinger, og en oversikt over ledelse og ansvarsforhold i helsetjenesten. Snart kommer en veileder om arbeidsmiljø med viktig kunnskap for å kunne lede på en god måte.
Legeforeningen er opptatt av å styrke kunnskapen om ledelse blant leger generelt og blant ledere i ulike sammenhenger. Tillitsvalgtopplæringen er styrket bl.a. fordi tillitsvalgtarbeid motiverer til ledelse. Legeforeningen har stipender for leger som tar lederutdanning.
For kvinnelige leger arrangerer Legeforeningen sammen med Helse Sør-Øst seminaret «Frist meg inn i ledelse» – et konsept som nå vil tilbys også for primærhelsetjenesten. En ekstern evaluering har vist at dette gir gode resultater.
Overlegeforeningen har lederseminarer og ledernettverk med erfarne ledere. Allmennlegene arrangerer lederkurs. Man forsøkte å skape et forum på tvers av de ulike yrkesforeningene i 2006, men uten at det den gang var tilstrekkelig interesse for arbeidet. Lederforum, lederkompetanse, gode lederstillinger og lederstøtte er noen temaer for videre satsing, gjerne i økt samarbeid med lederne.
Legeidentiteten er nært knyttet til faget. Det er interessant at 23 prosent av topplederne i en av studiene Ingebrigtsen refererer til, arbeidet klinisk ved siden av direktørjobben. Mange land er flinkere enn Norge til å tilrettelegge for denne kombinasjonen. Lederstillinger med gode støttefunksjoner innen økonomi, personalhåndtering og sekretærhjelp, muliggjør kombinasjon med klinisk arbeid og kan bedre rekrutteringen av leger. Samtidig trenger leger anerkjent lederutdannelse, som gjerne kan starte i studiet. Gode støttefunksjoner fritar ikke for ansvar og behov for formalisert kompetanse i ledelsesfaget. Man må etablere finansieringsordninger som gjør dette mulig.
Mange kolleger etterlyser en sterkere medisinsk faglig ledelse; også i kommunehelsetjenesten. Man opplever at nærmeste leder er en del av «sykehusadministrasjonen» og ikke den som står på for fagutvikling. Det er frustrerende, men forståelig, da lederen kan slites mellom lojalitet til overordnet ledelse og forventninger fra dem man leder. Tydelig samsvar mellom ansvar og myndighet kan lette krysspresset. Det viktigste endringsbehovet er likevel at styringen av helsetjenesten i mye større grad må inkludere kvalitetskrav og ikke ensidig fokusere på aktivetstall og diagnoserelaterte grupper (DGR). Det vil inspirere. Leger ønsker å levere god kvalitet, og budsjettene må være rettet inn mot det.
Økt rekruttering av leger med lederkompetanse er avgjørende for kvalitetssatsing i helsetjenesten. Derfor oppfordrer jeg legene til å delta på vår lederkonferanse til våren.
