Bruk av vanndrivende midler er den viktigste risikofaktoren for død etter hoftebrudd, mens pasienter som bruker statiner, lever lenger.
Vibeke Juliebø. Foto privat
Vibeke Juliebø og medarbeidere har undersøkt 364 hoftebruddspasienter ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og Diakonhjemmet Sykehus og fulgt dem i opptil to år. Formålet var bl.a. å identifisere medisinske sykdommer og medisinsk behandling som påvirket dødeligheten etter hoftebruddet. I løpet av de første to årene var 29 % av pasientene døde.
– Vi identifiserte sju prediktorer for død. Det overraskende var at bruk av diuretika var den sterkeste prediktoren. Ingen andre hjertemedisiner var assosiert med økt dødelighet. I tillegg til en negativ effekt på renin-angiotensin-systemet kan elektrolyttforstyrrelser og dehydrering ha en betydning for den økte dødeligheten, sier Juliebø.
Funnene indikerer også at behandling av hjertesvikt og hjertesykdom hos eldre hoftebruddspasienter ikke følger internasjonale retningslinjer, og at det kan ha betydning.
– Ved kronisk hjertesvikt skal pasienter behandles med ACE-hemmere, betablokker og eventuelt vanndrivende, men aldri vanndrivende alene. Vi fant imidlertid at 48 % av pasientene fikk vanndrivende i monoterapi. Dette medikamentet er ikke så ufarlig som mange kanskje tror, sier Juliebø.
Hun fant også at pasienter som brukte statiner, levde lenger enn de som ikke brukte statiner. Disse funnene til sammen kan tyde på at også skrøpelige eldre har god effekt av moderne medikamentell behandling.
Vibeke Juliebø disputerte med avhandlingen Delirium, dementia, medical treatment, and mortality in elderly hip fracture patients for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 24.9.2010.
Hoftebrudd: Norge har verdens høyeste forekomst av osteoporotiske brudd. Det er ca. 9 000 hoftebrudd hvert år. 55 % av disse er lårhalsbrudd. Gjennomsnittsalderen for pasientene er rundt 83 år, og ca. 75 % er kvinner.
