Old Drupal 7 Site

En engasjert konserntillitsvalgt

Lisbet T. Kongsvik Om forfatteren
Artikkel

– Noen dager føler man at påvirkningskraften har vært stor, mens andre dager føler man seg helt maktesløs.

– Et spennende og utfordrende verv, sier Fredrik Sund om det å være konserntillitsvalgt. Foto Lisbet T. Kongsvik

Det sier konserntillitsvalgt i Helse Nord RHF, Fredrik Sund (31). Til tross for sin unge alder og korte fartstid i Legeforeningen, kunne han i januar i år takke ja til vervet som konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Nord RHF. Han er nå frikjøpt tillitsvalgt på heltid i to år fremover.

De siste tre årene har Fredrik Sund jobbet på kreftavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (UNN) i Tromsø. Han er lege i spesialisering og har nå halvannet år igjen før han er ferdig spesialist i onkologi.

– Jeg har alltid hatt interesse for politikk, tillitsvalgtarbeid og arbeidstakeres rettigheter og plikter. Det er det som er drivkraften min bak det å være konserntillitsvalgt, sier han.

Vanskelig å rekruttere

Hans forgjenger, Margit Steinholt, måtte lete en stund for å finne sin etterfølger som konserntillitsvalgt.

– Jeg traff Margit på et kurs og da spurte hun meg om jeg kunne være interessert i dette vervet. Jeg må innrømme at jeg måtte be om litt betenkningstid før jeg svarte ja, sier Sund. – Det å være konserntillitsvalgt er en litt spesiell funksjon fordi det ikke finnes noen klar stillingsbeskrivelse. Det er ingen klart definert rolle. Jeg har derfor benyttet de første månedene på å forsøke å vokse meg inn i rollen har brukt mye tid på å sette meg inn i alt som er nytt. Jeg har lært mye av min forgjenger og av de konserntillitvalgte fra de andre organisasjonene som har lengre fartstid enn meg selv. Jeg har også fått gode råd fra Akademikernes konserntillitsvalgte i de andre regionene. De har vært gode støttespillere å ha, legger han til.

– Tillitsvalgtarbeid er viktig og jeg er overrasket over at vi i Legeforeningen og i Akademikerne faktisk sliter litt med å få folk til å stille opp. Der har vi et problem. Det å være konserntillitsvalgt er en veldig spennende og utfordrende jobb. Jeg kan derfor ikke forstå at rekruttering til et slikt verv skal være så vanskelig, sier han.

Spennende og utfordrende

– Som konserntillitsvalgt for Akademikerne representerer jeg ikke bare Legeforeningen, men også de øvrige medlemsorganisasjonene. Jeg prøver å holde god kontakt til de andre akademikerorganisasjonene, men så langt har de brukt meg i liten grad, sier Sund.

Konserntillitsvalgte i Helse Nord har gjennomgående representasjon, dermed ble han også valgt til ansatterepresentant i styret i Helse Nord.

– Jeg savner nærmere kontakt med de foretakstillitsvalgte, og det er synd at de ikke bruker meg mer aktivt enn de gjør i dag. Jeg vil gjerne komme mer i dialog med dem for å få nyttige innspill om hva som foregår ute i foretakene. Jeg tror det er viktig at den funksjonen jeg har og det nettverket jeg har tilgang til brukes mer. Grunnen til at den brukes lite er nok fordi funksjonen ennå er ganske ny og derfor ukjent, sier han.

Sund beskriver samarbeidet med de andre hovedsammenslutningene som fruktbart. – Det at vi kommer fra forskjellige kulturer og har forskjellig utdanningsbakgrunn gjør at vi har ulike måter å tenke på. Det er et unikt forum og jeg treffer mange fine folk, sier han. – De andre organisasjonene har et mer profesjonelt tillitsvalgtsystem enn Akademikerne. Jeg savner et mer strukturert opplegg for tillitsvalgte hvor man i større grad kurses i blant annet styrearbeid, påpeker han.

Verner om fritiden

Med en kone som også er lege og som jobber som forskningsstipendiat og en liten datter på kun noen få måneder, kan døgnet lett få for få timer. – Det er ganske mye reising i denne jobben, og det er en utfordring for familien. Jeg er helt avhengig av «goodwill» fra kona, og fikk klarsignal fra henne før jeg takket ja til vervet sier han.

Sund er opptatt av å holde kontakten med kollegaene og med jobben på kreftavdelingen. – Jeg har en flott sjef der som lar meg jobbe og ta vakter i helger og i ferier nettopp for at jeg skal kunne holde faget ved like. Jeg stortrives på kreftavdelingen og merker at jeg også savner pasientene mine, avslutter han.

Anbefalte artikler