Utdanning, spesialisering og faglig kompetanseheving var noe av fellesnevneren som førte til dannelsen av Den Norske Lægeforening i 1886. Etter at Tidsskriftet ble et organ for Lægeforeningen i 1890, ble det ansett som en viktig informasjonskilde for oppdatering av legestanden. Dette gjenspeilet seg også i forslag i Stortinget om å gi statlig tilskudd til legenes tidsskrift. Det resulterte i at det fra 1895 til 1904 i statsbudsjettet årlig ble bevilget kr 1 200 som støtte til utgivelse av Tidsskriftet. Ordningen opphørte i 1904 som et resultat av et anstrengt statsbudsjett og at mange av Stortingets medlemmer hevdet at bladet i alt for stor grad hadde blitt et fagforeningstidsskift.
Terje Vigen presenterer glimt fra Legeforeningens historie
