Mens et moderat alkoholforbruk er forbundet med redusert risiko for iskemisk hjertesykdom, kan det å drikke seg beruset minst én gang i uken øke risikoen.
Risikoen for kardiovaskulær sykdom synes å ha sammenheng med drikkemønsteret. Forskere har nå prospektivt sammenliknet insidens av iskemisk hjertesykdom hos 2 405 menn fra Nord-Irland og 7 373 menn fra Frankrike og knyttet denne til alkoholvanene (1).
Av dem som drakk alkohol, var det langt flere med et daglig inntak i Frankrike (75 %) enn i Nord-Irland (12 %). Det gjennomsnittlige forbruket var også større. Men nesten 10 % av irene drakk seg beruset, definert som et alkoholinntak på > 50 g minst en dag i uken, mot bare 0,5 % av franskmennene. Den årlige insidensen av hjerteinfarkt og koronar død var dobbelt så høy i Irland som i Frankrike. I hele kohorten og justert for kardiovaskulære risikofaktorer var risikoen for hjerteinfarkt og koronar død dobbelt så høy hos dem som drakk seg fulle som hos dem som drakk mindre om gangen.
– Studien støtter rapporter fra Finland og Russland om at det er sammenheng mellom et høyt alkoholinntak over kort tid og akutt hjerte- og karsykdom, sier professor Dag S. Thelle ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. – Typisk nok topper akutte kardiovaskulære hendelser seg på lørdag, søndag og mandag i disse landene, sier han.
– Også de som ikke drakk alkohol, hadde høyere risiko for iskemisk hjertesykdom enn de som hadde et moderat inntak. Et tilbakevendende spørsmål er hva annet som karakteriserer dem. I denne studien ble tidligere alkoholbrukere skilt ut som egen gruppe, men fortsatt hadde de avholdende høyere risiko enn de som drakk litt. Det viktigste budskapet er at helgefyll er langt farligere enn et jevnt kontrollert forbruk, sier Thelle.
