Peter F. Hjort er død, og en lang og betydningsfull innsats som lege, forsker og læremester er over. Han var ferdig lege i 1950 og ble professor i hematologi ved Universitetet i Oslo i 1969. Han var den første rektor ved Universitetet i Tromsø, han var en av pionerene i Folkehelseinstituttet og han ble sykehjemslege.
Det er som foregangsmann og støttespiller for geriatri, aldersforskning og utviklingen av gode omsorgs- og helsetjenester for eldre at vi særlig vil minnes ham. Han ble tidlig interessert i aldring og helse, en interesse som økte i takt med at han selv ble eldre. Det opptok ham hvordan man med en sunn livsstil kunne påvirke aldringsprosessen, men – som han alltid poengterte – ikke hindre den. Særlig var betydningen av fysisk aktivitet noe som lå hans hjerte nær. Han levde som han talte og var ofte å se på sykkel og ski. I de senere år har han skrevet flere artikler i Tidsskriftet der han argumenterer varmt for at fysisk aktivitet er et viktig virkemiddel for å forebygge funksjonstap – også demens. Disse artiklene tåler å tas frem og leses om igjen!
Foruten det forebyggende perspektivet var han sterkt engasjert i omsorgen for de skrøpeligste eldre som mottar hjemmesykepleie eller er på sykehjem i livets siste fase. Kvalitet på omsorgstjenesten var en fanesak, og her brukte han erfaringene fra omsorgen for sin kjære kone på en måte som grep oss alle – uavhengig av profesjon, kompetanse og erfaring. For sykepleierne, som har den tetteste kontakten med de gamle pasientene, har han betydd noe spesielt. I våre tverrfaglige fora er det stadig noen som trekker frem kloke ord sagt av Peter F. Hjort. Og det spesielle er at vi husker hva han sa. Han hadde alltid et krystallklart budskap – og det ble formidlet både med hjerte og hjerne.
Peter F. Hjort har vært en stor inspirator for oss, han har vist vei og kommet med korrektiver om hva som er viktig når det gjelder eldres helse. Vi vil alltid være takknemlige for at vi har fått dele hans kunnskap, klokhet og vennlighet. Vi lyser fred over hans minne.
