Ved Peter F. Hjorts død 1.1. 2011 er en nestor i norsk medisin gått bort. Han var en ambassadør av ypperste klasse for det beste innen legevirksomhet. Gjennom et langt liv var han en engasjert forkjemper for folkehelsen, en fremragende fagmann og helsepedagog og et varmt og etisk bevisst menneske.
Peter F. Hjort ble født i Oslo 23.3. 1924. Han ble cand.med. i Oslo i 1950, dr.med. i 1957, godkjent spesialist i indremedisin i 1963. Han var redaktør av Tidsskrift for Den norske legeforening i 1961 og professor i klinisk hematologi ved Rikshospitalet i 1969. Peter F. Hjort var en pådriver for å få etablert et universitet i Tromsø og for at det skulle være av høy faglig karakter. Han var formann i interimsstyret for Universitetet i Tromsø fra 1969 og rektor samme sted i 1973. Så ble han i 1975 leder for Statens institutt for folkehelses gruppe for helsetjenesteforskning. Hjort var formann i Nasjonalforeningen for folkehelsen i årene 1975 – 81.
Han ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1969 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1979 og kommandør av St. Olavs Orden i 1974. Han ble æresdoktor ved Universitetet i Tromsø i 1982, ved Uppsala universitet i 1992 og ved Norges idrettshøgskole i 1998. Han var også på slutten av yrkeslivet en kort periode professor i geriatri ved Universitetet i Tromsø. Hjort mottok Karl Evangs pris for fortjenestefullt helseopplysningsarbeid i 1984 og Nordiska Folkhälsopriset 1989. Han ble æresmedlem av Norsk geriatrisk forening i 1995 og fikk Offentlige legers forenings hederspris samme år.
Peter F. Hjort var et menneske som gjennom sin vennlighet og sin lune væremåte, preget av klokskap og toleranse, vant respekt og innflytelse i samfunnet helt frem til sin død. Han delte raust av sin store kunnskapsmengde og var en svært hyppig benyttet foreleser, inspirator, skribent og samfunnsdebattant, og han har utgitt flere bøker. Han sto for sine synspunkter og evnet å skape et grunnlag og en forståelse for dem slik at de i stor grad ble realisert. Han var en ildsjel som brant for det han trodde på, enten det gjaldt etikk, eldreomsorg, pasientsikkerhet eller forebyggende helsearbeid.
De siste årene var han sterkt engasjert i geriatri og de eldres situasjon. Han hadde selv personlige og faglige erfaringer med hva som burde iverksettes av tiltak innen eldreomsorgen.
En stor person og en stor lege har gått bort. Våre tanker går til hans familie. Vi lyser fred over Peter F. Hjorts minne.
