Den norske lægeforening overtok i 1886 den såkalte «fellesforskningen». Den første rapporten fra dette arbeidet gjaldt bendelorm. Dette var kanskje bakgrunnen for at Tidsskriftet i 1902 omtalte et spesielt «bændelormtilfelle». Det omhandler en svensk pasient på 28 år som hadde «levet temmelig høit i 8 dage». Han hadde plager fra en akutt gastritt med ustanselige og voldsomme brekninger, som kun ble mildnet, men ikke stoppet med «tre morfinsprøiter i første døgn». Andre døgnet kastet han opp en «tænia» på 2,5 m med hode. Pleiersken trodde at pasienten trakk utav seg deler av tarmen. «Tæniaen» ble lagt på sprit. Om pasienten heter det videre: «Han begynte snart efter at styrke seg paa sin kjære whisky, forsvant og unddrog sig videre kontrol».
Terje Vigen presenterer glimt fra Legeforeningens historie
