I Tidsskriftet nr. 21/2010 har Mosberg & Rivelsrud en kronikk om svelgevansker etter strålebehandling (1). De observerer blant annet at helsepersonell som møter pasienter med slike plager har «varierende grad av kjennskap til mulige tiltak». Vi er helt enig i dette og synes derfor det er underlig at de helt har utelatt hyperbar oksygenbehandling som ett av flere mulige tiltak.
Hyperbar oksygenbehandling er definert som en prosedyre der man puster inn 100 % oksygen ved et omgivelsestrykk høyere enn 1 atmosfære absolutt (1 ATA). Haukeland universitetssykehus har landsfunksjon for elektiv hyperbar oksygenbehandling. Behandlingen gis ved 2,4 ATA i 90 minutter hver dag i 4 – 6 uker. De fleste av pasientene får hyperbar oksygenbehandling grunnet stråleskade, mange grunnet tidligere bestråling i hode-hals-området. Pasientene blir henvist til oss pga. svelgevansker, både grunnet skade av spyttkjertler med nedsatt spyttsekresjon som følge, men også pga. fibrose i svelget. Vårt inntrykk er at de aller fleste av disse returnerer for ytterligere en eller to behandlingsserier fordi de merker en gradvis bedring.
Stråleskader i hode-hals-området, som senere kan gi svelgevansker, kan oppstå fra måneder til år etter avsluttet strålebehandling. Det affiserte vevet blir gradvis nedbrutt, karakterisert av redusert vaskularisering sammen med økende grad av fibrose. Etter hvert kan man nå et punkt hvor det blir sårdanninger eller nekrose (radionekrose eller osteoradionekrose). Kirurgi eller infeksjoner i stråleskadet vev vil fremskynde denne prosessen. Det er vist at hyperbar oksygenbehandling er eneste metode som øker vaskulariseringen i stråleskadet vev (2). Dermed har man antatt at behandlingen vil fremskynde tilheling og hindre ytterligere skade i bestrålt vev (3).
Mangel på gode kliniske studier gjør at hyperbar oksygenbehandling mangler god vitenskapelig dokumentasjon, selv for allerede internasjonalt aksepterte indikasjoner (4). For stråleinduserte skader har man i en Cochrane-oversikt fra 2009 (3) konkludert med at hyperbar oksygenbehandling gir symptombedring hos pasienter med skader i hode-hals-området. Dette til tross for at studiene var små og at referansegruppen etterlyser mer forskning med henblikk på optimal pasientseleksjon og fastsettelse av behandlingstidspunkt (3).
Vi håper at det nyetablerte nasjonale nettverket innen dysfagifeltet tar denne informasjonen med seg videre i sitt viktige arbeid for denne pasientgruppen.
