Økonomiske incentiver alene er ikke et effektivt virkemiddel for å påvirke bruken av laboratorietjenester på legekontoret, viser en norsk studie.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
Bakgrunnen for studien er endringene i laboratorietakstene som skjedde 1. juli 2004. Takster på laboratorieanalyser som var anbefalt å bli utført på legekontoret, såkalte basisanalyser, ble redusert med 40 – 80 %, slik at takstene ble lavere enn de marginale kostnadene ved bruken. De økonomiske incentivene gikk derfor på å slutte å analysere basisanalyser på legekontoret og var i konflikt med de medisinske anbefalingene.
Basert på informasjon fra faktiske konsultasjoner med blodprøver i perioden 2001 – 04, har vi studert effekten av legens inntekt, pasientens alder og kjennetegn ved legen på beslutninger om laboratorieanalyser på legekontoret (1). Vi har utviklet en modell som også gjør det mulig å studere hvilken betydning økonomiske incentiver har sett mot legens medisinske usikkerhet om pasientens diagnose og behandling.
Vi fant at pasientens alder hadde størst effekt på legens valg av laboratorietjenester. Inntekt fra takstene hadde liten effekt – men effekten ble større der legen var usikker. Dette innebærer at ved bruk av økonomiske incentiver vil det være viktig å vurdere graden av medisinsk usikkerhet, fordi incentivene påvirker mer der det er høy medisinsk usikkerhet, f.eks. på områder der man mangler medisinske anbefalinger.
