Utsuging av blodproppen gir langt bedre gjennomblødning i hjertemuskelen og bedre klinisk tilstand enn konvensjonell ballongdilatasjon ved ST-elevasjonsmyokardinfarkt.

Tone Svilaas. Foto privat

Rask gjenopprettelse av gjennomblødningen i kransarterien er essensielt i behandlingen av ST-elevasjonsmyokardinfarkt (STEMI). Siden 1980-årene har primær perkutan koronar intervensjon (PCI) vært standardbehandling. Et hult kateter føres inn via lysken og opp til hjertet, og en ballong i enden av dette blåser proppen ut til siden i blodåren (ballongdilatasjon). Senere er det blitt vanlig også å legge inn stent etter utblokkingen for at blodåren skal kunne holde seg åpen lenger. En ny metode – trombeaspirasjon – er å suge ut blodproppen gjennom kateteret og deretter legge inn stent.

Tone Svilaas har i sin avhandling gjort en undersøkelse på 1 080 pasienter med akutt ST-elevasjonsmyokardinfarkt. De fikk enten konvensjonell ballongdilatasjon eller trombeaspirasjon – begge etterfulgt av stent og trombolytisk behandling.

– Aspirasjonsmetoden ga en overlegen bedring av gjennomblødningen i hjertemuskelen og bedret tilstand både etter én måned og etter ett år. Etter ett år var den kardiale dødeligheten 3,6 % i denne gruppen, mot 6,7 % i gruppen som fikk konvensjonell behandling. Bedre effekt kan skyldes at når blodproppen suges ut først, er det mindre av den som kan løsne og forsvinne videre i åren. Med denne metoden kan man også analysere blodproppmaterialet, noe som kan gi viktige opplysninger om faktorer som påvirker danning av blodpropp og som også skulle kunne brukes i den videre behandlingen av et hjerteinfarkt, sier Svilaas.

I Groningen i Nederland, der hun disputerte, brukes aspirasjonsmetoden nå som standardbehandling.

Trombeaspirasjon: Utsuging av blodpropp.

PCI: Primær perkutan koronar intervensjon (utblokking)

STEMI: Hjerteinfarkt som rammer hele muskelveggen (transmuralt) og som gir karakteristiske ST-forandringer i elektrokardiogrammet.