Forebyggende behandling mot schistosomiasis rettet mot skolebarn ser ut til å ha sine begrensninger.
Dette viser en undersøkelse om folks kunnskaper, holdninger og praktiske forholdsregler mot innvollsormer og schistosomiasis i to distrikter i Elfenbenskysten. I det ene distriktet var tiltak rettet mot hele landsbybefolkningen, i den andre kun mot skolebarn (1).
I distriktet med tiltak rettet mot skolebarn fikk barna et spørreskjema om blod i avføringen, og alle ble gitt behandling mot schistosomiasis. I distriktet med landsbyrettet tilnærming hadde man undersøkt alle familiemedlemmer i over halvparten av husholdningene, gitt behandling til alle infiserte og gjennomført en informasjonskampanje rettet mot hele lokalsamfunnet.
Det ble brukt både kvalitative og kvantitative metoder for å undersøke folks kunnskaper, holdninger og praktiske forholdsregler. I begge distriktene var det generelt bedre kunnskaper om innvollsormer som smitter via jord enn om schistosomiasis (1), som smitter via vann (2). Befolkningens kunnskap om schistosomiasis var høyere i distriktet med landsbybasert intervensjon enn i distriktet hvor intervensjonen var rettet mot skolebarn alene, hhv. 3/4 og 14 % av de ansvarlige i en husholdning oppga at de kjente til schistosomiasis. 2/3 av studiedeltakerne i distriktet med landsbybaserte tiltak oppga forsknings- og forebyggingsprosjektet som sin hovedkilde til informasjon, mot bare 1/4 av deltakerne i området med skolebasert intervensjon.
