Andel dødsfall blant norske LAR-pasienter som kan tilskrives QTc-forlengelse og hjerterytmeforstyrrelser er ekstremt lav.

Katinka Anchersen. Foto Senter for rus- og avhengighetsforskning

Katinka Anchersen har i sin avhandling sett på dødelighet og helseproblemer knyttet til legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Hun har bl.a. undersøkt dødeligheten før, under og etter LAR-behandling samt forekomsten av QTc-forlengelse blant LAR-pasienter og dødelighet som følge av dette. I internasjonale studier er metadonbehandling knyttet til forlenget QTc-tid på > 500 ms, noe som kan føre til hjerterytmeforstyrrelser og i verste fall brå død.

– Denne forekomsten er aldri blitt målt i Norge, selv om vi bruker store doser metadon i LAR-behandlingen. Vi tok EKG av 200 LAR-pasienter i Oslo, hvorav 173 sto på metadon. Av disse ble rundt 5 % identifisert med QTc-forlengelse > 500 ms, sier Anchersen.

Alle hadde store døgnvariasjoner i QTc-intervallet, noe som tilsier at vanlig EKG-screening ikke vil avdekke pasienter i risikosonen. To av pasientene med QTc-forlengelse hadde i tillegg en genetisk mutasjon som i seg selv kan gi forlenget QTc-intervall. Ved å krysse LAR-registeret med dødsårsaksregisteret konkluderer Anchersen med at ekstremt få dødsfall i denne pasientgruppen, nærmere bestemt 0,06 %, kan tilskrives QTc-forlengelse og hjertearytmi.

– I forhold til dødelighet under og etter LAR-behandling finner vi at dødeligheten for heroinavhengige går betraktelig ned mens de er i behandling, mens den etter behandling går opp til samme nivå som rett før behandling.

QTc-forlengelse: QT-intervallet angir repolariseringstiden for hjertets ventrikler og er tiden fra Q-takkens start til T-takkens slutt, målt ved EKG. Korrigert for hjertefrekvens kalles dette QTc-intervall. QTc-tid > 500 ms medfører økt risiko for ventrikkeltakykardi.