I en amerikansk studie fant man ingen overlevelsesgevinst av aksilletoalett ved brystbevarende operasjon for svulster under 5 cm med spredning til to eller færre vaktpostlymfeknuter.
Etter norske retningslinjer bør vaktpostlymfeknuteoperasjon utføres for pasienter med brystkreft i stadium T1 og T2 uten påviste lymfeknutemetastaser og ved duktalt carcinoma in situ (DCIS) grad 3, der det skal gjøres mastektomi. Hvis metastaser til vaktpostlymfeknuten påvises, eller hvis vaktpostlymfeknuten ikke kan lokaliseres, anbefales aksilletoalett (1).
I en amerikansk studie ble 891 brystkreftpasienter med spredning til to eller færre vaktpostlymfeknuter randomisert til brystbevarende operasjon og vaktpostlymfeknuteoperasjon med eller uten aksilletoalett (2). Overlevelsen for pasientene behandlet uten aksilletoalett var ikke dårligere enn pasientene som ble operert med aksilletoalett.
– Aksilletoalettets betydning ved brystkreft har vært omdiskutert, sier avdelingsoverlege Ellen Schlichting ved Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi ved Oslo universitetssykehus. Tidligere ble aksilletoalett gjort hos alle pasienter med brystkreft, mens de siste ti år er aksilletoalett bare anbefalt ved spredning til vaktpostlymfeknutene.
Alle pasientene i denne studien fikk strålebehandling mot brystet, men ikke spesifikk aksillebestråling. Nesten alle pasientene fikk adjuvant systemisk behandling. Studien tyder på at selekterte pasienter med brystkreft og spredning til inntil to vaktpostlymfeknuter kan spares for aksilletoalett ved samtidig bruk av strålebehandling og systemisk behandling, sier Schlichting.
