Fedme ikke assosiert med lav kroppstemperatur
Kronisk lav kjernetemperatur kan tenkes å disponere for fedme: Hvis mindre energi brukes til å generere varme, kan potensielt mer energi lagres i form av fett. I en ny studie har man undersøkt om personer med fedme har et slikt «termogenetisk handikap» (Am J Clin Nutr 2011; doi: 10.3945/ajcn.110.006270).
I denne studien kartla man kjernetemperaturen i mage-tarm-systemet via svelgbare sensorer. Som ventet hadde kvinner noe høyere temperatur enn menn. Forskerne fant imidlertid ikke ulike døgnprofiler for kjernetemperatur hos normalvektige og fete personer.
Hvis man skal undersøke forholdet mellom kjernetemperatur og kroppsvekt nærmere, kan det være nødvendig å studere personer med mutasjoner som påvirker reguleringen av kjernetemperaturen, mener forfatterne
D-vitamin til barn?
Serumkonsentrasjoner av 25-hydroksyvitamin D over 50 nmol/l anses ofte som normalt, men det er omdiskutert om dette er den optimale verdien for beinhelsen. Nå har australske forskere undersøkt effekten av D-vitamintilskudd på beintettheten hos friske barn (BMJ 2011; 342: c7254).
I en systematisk oversikt og en metaanalyse ble det valgt ut randomiserte studier der D-vitamin ble gitt som tilskudd i minst tre måneder. Resultatene viste ingen effekt av tilskudd på det totale beinmineralinnholdet i kroppen eller på beinmineraltettheten i hofte eller underarm.
Olmesartan ga mindre mikroalbuminuri, men flere hjertedødsfall
Pasienter med mikroalbuminuri har økt risiko for å utvikle diabetisk nefropati og kardiovaskulær sykdom. I en ny studie har man undersøkt om angiotensinreseptorblokkeren olmesartan kan forebygge utvikling av mikroalbuminuri hos pasienter med type 2-diabetes (N Engl J Med 2011; 364: 907 – 17).
4 447 pasienter ble behandlet med olmesartan eller placebo, og etter en median oppfølgingstid på 3,2 år utviklet henholdsvis 8,2 % og 9,8 % av pasientene mikroalbuminuri. Det tok 23 % lengre tid før mikroalbuminuri oppsto i olmesartangruppen, men det var signifikant flere dødsfall av kardiovaskulære årsaker i olmesartangruppen enn i placebogruppen (15 versus tre). De fleste som døde av kardiovaskulære årsaker, hadde koronarsykdom.
Menneskelige særtrekk forårsaket av DNA-delesjoner
Manglende pigger på penis og stor hjerne er særtrekk som skiller mennesket fra andre primater. Forandringer i regulatoriske DNA-regioner er kjent for å ligge bak interessante evolusjonære forskjeller hos andre arter. Nå har amerikanske forskere undersøkt ikke-kodende regioner i det humane genom og i sjimpansegenomet for å se etter forskjeller (Nature 2011; 471: 216 – 9).
Over 500 delesjoner i ellers høyt konserverte områder ble påvist hos mennesket, og de var nær gener involvert i steroidhormonsignalering og nevral funksjon. De viste at én delesjon var forbundet med tap av androgenavhengig piggdanning på penis. En annen delesjon var forbundet med redusert nevronal vekstrestriksjon, forenlig med ekspansjon av spesifikke områder i hjernen.
