Det kom ikke uventet – likevel var det med stor sorg vi mottok meldingen om at Ellen døde 15.3. 2011 etter en lang kamp mot kreftsykdommen, 63 år gammel. Helt fra studietiden spøkte hun med alt hun skulle gjøre når hun ble pensjonist og fikk god tid. Hun oppnådde ikke å bli pensjonist, men understreket at hun likevel hadde hatt et svært godt liv og at hun var fornøyd med alt hun hadde fått være med på og opplevd.
Etter oppvekst og skolegang på Ringerike tok Ellen medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1973. Hun hadde turnustjeneste ved Kongsvinger sykehus og i Haram kommune. Etter til sammen ti år ved Regionsykehuset i Trondheim og Gjøvik fylkessykehus begynte hun som kommunelege og privatpraktiserende allmennlege i Sør-Fron i Gudbrandsdalen sammen med sin Sigurd. Her arbeidet hun til hun ble syk og måtte slutte i 2009.
Helt fra studietiden var Ellen faglig dyktig og på mange måter perfeksjonist. Hun var faglig engasjert, var spesialist i allmennmedisin, veileder i allmennmedisin og var bl.a. aktiv i Oppland legeforening. I tre korte perioder arbeidet hun som lege ved Longyearbyen sykehus på Svalbard.
Ellen og Sigurd var kullkamerater. De giftet seg i 1974, og siden var de et godt team både i yrkeslivet og privat. De la ned mye arbeid i restaurering av farsgården til Sigurd i Sør-Fron, der den ligger vakkert til oppe i lia. Ellen trivdes svært godt der, og det ble et godt hjem for Ingunn, Torstein og Eyvind. På fritiden var Ellen med i flere lag og foreninger. Hun reiste mye både i Norge og i utlandet og drev også mye med quilting.
Ellen opplevde å bli bestemor til Iver og Sigurd. Hun var svært stolt av dem, og de lyste opp tilværelsen hennes. Den siste tiden hun var syk, ble slitsom, men den jordnære og nøkterne måten hun taklet også denne situasjonen på, måtte gjøre inntrykk på alle som var nær henne. Det blir et stort savn etter henne, ikke bare for Sigurd og den nærmeste familien, men også for alle oss andre som har kjent Ellen i så mange år.
