Drøftet turnus og samhandling

Både årsberetningen og leders tale viser en forening som griper fatt i de utfordringer som allmennlegetjenesten stilles overfor.

Trond Egil Hansen og Kari Sollien er Allmennlegeforeningens leder og nestleder. Foto Ellen Juul Andersen

Under sin tale til landsrådet trakk leder i Allmennlegeforeningen (Af) Trond Egil Hansen frem turnustjenesten. Han viste til sentralstyrets vedtak i februar, et vedtak som har utløst mye diskusjon blant Legeforeningens medlemmer. Også blant landsrådets vel 60 leger skapte turnustjenesten debatt. Landsrådet vedtok blant annet en resolusjon hvor det pekes på at turnustjenesten siden opprettelsen har bidratt til å sikre gode leger til hele landet. Den sentrale fordelingen er et unikt virkemiddel for legedekning i grisgrendte strøk, for rekruttering til allmennpraksis, for legers sosiale dannelse og samhandlingsferdigheter, heter det i resolusjonen. Svært mange av dagens studenter ønsker å beholde turnustjenesten. Skal samhandlingsreformen lykkes, må vi sikre solidarisk legefordeling fremover. Af vil arbeide for å få dette til innenfor EU/EØS-direktiv, fremgår det av resolusjonen.

Landsrådet foreslår at det innføres strakstiltak i kommunikasjonskrav, depositum og karantene. Det vil si at en søker som ikke møter til tildelt plass, ikke får delta i neste fordeling. Videre bør det opprettes et statlig organ som kan vurdere studentenes søknader og deretter fordele søkerne til egnede turnussteder. Ansvaret for turnustjenesten bør ligge på et statlig nivå, slik tilfellet er i dag, mener Allmennlegeforeningen.

Hansen sa videre i sin tale at Allmennlegeforeningen har støttet samhandlingsreformens hovedmålsettinger, men at mye fortsatt er uavklart. – Min hovedkonklusjon er derfor at hvorvidt reformen bør få gjennomslag, kommer an på om vi får virkemidler som faktisk vil gi de resultatene som ønskes, sa han.

– Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med revisjon av fastlegeforskriften. Hva dette vil innebære av endringer, vet vi ennå ikke. Men forutsatt at nasjonale kvalitets- og funksjonskrav får en fornuftig utforming og fornuftig forankring, vil det være et gode både for fastlegene og befolkningen, og det vil beskytte mot uønskede lokale variasjoner. Men det forutsetter at vi får etablert et system for kvalitetsmålinger som ikke stjeler for mye tid, understreket Hansen.