Behovet for gode kvalitetsregistre og kvalitetsindikatorer var tema da Legeforeningen arrangerte sin halvårlige konferanse for fagmedisinske foreninger i slutten av april.
Det må bli enklere å registrere og analysere data, samtidig som personvernet ivaretas. Illustrasjonsfoto Colourbox
Foredragsholdere og deltakere var samstemte om nødvendigheten av bedre dokumentasjon av kvalitet i helsetjenesten.
– Vi har store sorte hull i kunnskapen om hva vi gjør, hva som fungerer og hvordan vi kan bli bedre, sa Olav Røise, leder av interregional styringsgruppe for arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre. – Kvalitetsregistre er ikke bare nyttige, men absolutt nødvendige for kvalitetsforbedring.
Røise fortalte om opp- og nedturer i opprettelsen av Norsk traumeregister. – Registre tar tid, men er verdt det, mente han. Deltakerne fikk også høre fra kvalitetsregistre som har bidratt til bedre klinisk praksis, blant annet Colorectalcancerregisteret og NORSTROKE. Faglig forankring var grunnsteiner i alle eksemplene. Det ble gitt klart uttrykk for at det faglige engasjementet må ivaretas når det skal opprettes flere nasjonale kvalitetsregistre.
En stor utfordring er å få på plass gode teknologiske løsninger for kvalitetsregistrene. Det må bli enklere å registrere og analysere data, samtidig som personvernet ivaretas. Flere av deltakerne oppfordret Legeforeningen til å være en pådriver for fortgang i prosessen med å lage fungerende dataløsninger.
– Det må investeres mer i teknologiske løsninger for kvalitetsregistre, sa president Torunn Janbu i sitt innlegg. – Det må være mulig å følge en pasient over tid, uten at sensitiv informasjon kommer på avveie.
Diskusjonen tok også opp andre viktige utfordringer, deriblant samkjøring mellom ulike registre, kvaliteten på registerdata og pasientens reservasjonsrett. Kunnskapsrike foredragsholdere gjorde en god innsats for å rydde opp i begrepsjungelen rundt registertyper og personvern.
Innleggene om kvalitetsindikatorer hadde samme utgangspunkt som debatten om registre: Vi har ikke gode nok data. Skal leger, pasienter og myndigheter få økt kunnskap om tjenestekvaliteten, må det utvikles bedre kvalitetsindikatorer.
– Den «perfekte» indikator finnes ikke, sa Ole Tjomsland fra Kunnskapssenteret i sin orientering om arbeidet med å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer. Han pekte på at en indikator som skal brukes til klinisk kvalitetsforbedring er forskjellig fra indikatorer som skal brukes av pasienten til å velge sykehus eller av myndigheter til å styre helsetjenesten. De nye nasjonale indikatorene skal favne alle disse behovene.
Allmennlegenes representant Janecke Thesen delte erfaringer fra arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer for allmennlegetjenesten. Hun tok til orde for å bruke kvalitetsindikatorer til læring i egen praksis.
Konferansen fant sted på Gardermoen.
