Små nyfødte har lavere forventet levealder på sikt. Det viser en metaanalyse ledet av norske forskere.
Lav fødselsvekt er assosiert med økt forekomst av hjertesykdom og slag, mens høy fødselsvekt er forbundet med fedme, diabetes og enkelte kreftformer. Enkeltstudier har vist motstridende resultater for sammenhengen mellom fødselsvekt og dødelighet i voksen alder. Dette forholdet er nå studert i en ny metaanalyse utført av forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i samarbeid med Yale University. Studien omfattet nær 40 000 dødsfall, bl.a. 11 400 som følge av kardiovaskulær sykdom og 8 300 på grunn av kreft (1).
Barn med fødselsvekt < 3 000 g hadde en samlet dødelighet som var 11 % høyere enn barn som veide 3 000 – 4 000 g. Risikoen for kardiovaskulær død minsket med 12 % for hver kilo økning i fødselsvekt. Hos menn var imidlertid samme vektøkning også assosiert med en 13 % økt risiko for å dø av kreft. Hos kvinner ble det ikke funnet noen sammenheng mellom fødselsvekt og kreftdødelighet.
Studien bekrefter at lav fødselsvekt kan ha stor betydning for helsen i voksen alder, særlig når det gjelder hjerte- og karsykdommer. Den økte risikoen kan skyldes underernæring i fosterlivet, spesielt hvis den etterfølges av en kaloririk diett senere. Forklaringen kan også ligge på det genetiske plan, og interaksjon mellom gener og miljø er dessuten mulig.
Sosioøkonomiske forhold påvirker både fødselsvekt og leveutsikter. I flertallet av de 22 studiene som innfridde kvalitetskravene vi stilte til analysen, hadde man justert for dette. Likevel kan ikke prematur fødsel samt røyking, diabetes og overvekt hos mor utelukkes som andre mulige forklaringer.
