I metaanalyser av effekten av farmakologisk behandling oppgis kun unntaksvis forfatternes interessekonflikter. Dette viser en studie publisert i JAMA.
Metaanalyser av randomiserte kliniske studier får ofte stor betydning for medisinsk praksis, særlig når de publiseres i de mest prestisjefylte fagtidsskriftene. Likevel forventes det oftest ikke at det i metaanalysene redegjøres for eventuelle interessekonflikter i originalarbeidene som ligger til grunn.
I en ny studie gjennomgikk forfatterne metaanalyser fra generelle medisinske tidsskrifter med impaktfaktor > 10, fra sentrale spesialtidsskrifter innen fem medisinske spesialiteter med høyt legemiddelsalg og fra Cochrane-databasen (1). De totalt 29 metaanalysene inkluderte til sammen 509 randomiserte, kontrollerte studier. I kun to av de 29 (7 %) var finansieringskildene til de inkluderte studiene oppgitt, og ikke i noen var det opplyst om andre typer interessekonflikter knyttet til farmasøytisk industri. Av de 509 inkluderte enkeltstudiene var det i 318 beskrevet slike interessekonflikter, i 219 av disse gjaldt det industrifinansiering.
– Det finnes en stor og omfattende forskningslitteratur som entydig viser at interessekonflikter i form av relasjoner til farmasøytisk industri gir skjevheter i tolking og rapportering av resultater, sier Lars Slørdal, professor i farmakologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
– Dette kan underminere både tilliten pasientene har til oss og vår egen tillit til måten faget vårt utøves på. Det må settes tydelig og permanent søkelys på viktigheten av at det i forskningsrapporter gjøres rede for interessekonflikter. Alle slike relasjoner må rapporteres sannferdig og detaljert, og en evaluering av effekten av industrielt samrøre bør i fremtiden høre med blant komponentene som skal inngå i metaanalyser, sier Slørdal.
