Pioglitazon til personer med nedsatt glukosetoleranse ga redusert risiko for å utvikle type 2-diabetes, men mer ødemer og større vektøkning.
Personer med nedsatt glukosetoleranse har økt risiko for å utvikle kardiovaskulær sykdom og type 2-diabetes. Tidligere er det vist at livsstilsintervensjon med fokus på vektreduksjon og økt fysisk aktivitet kan forebygge utvikling av type 2-diabetes hos denne gruppen. Det samme er vist for medikamentene metformin, akarbose og rosiglitazon. I en ny studie har man nå undersøkt om behandling med pioglitazon kan redusere risikoen for å utvikle type 2-diabetes hos utsatte personer (1).
I studien inngikk 602 pasienter som alle hadde nedsatt glukosetoleranse med blodsukkerverdier på 7,8 – 11,1 mmol/l to timer etter oral glukosetoleransetest, samt noe høy verdi av fastende blodsukker og minst en øvrig risikofaktor for type 2-diabetes. Totalt 441 pasienter fullførte studien, som hadde en median oppfølgningstid på 2,4 år. Blant pasientene som fikk pioglitazon utviklet 5,0 % type 2-diabetes, mot 16,7 % i placebogruppen (årlig insidens 2,1 % mot 7,6 %, p < 0,001). Pasientene som fikk pioglitazon hadde imidlertid også høyere forekomst av ødemer (12,9 % mot 6,4 %) og større vektøkning (3,9 kg mot 0,8 kg) sammenliknet med placebogruppen.
– Denne studien føyer seg inn i rekken av undersøkelser som viser at blodsukkersenkende medikamenter kan redusere risikoen for å utvikle manifest diabetes hos overvektige personer med nedsatt glukosetoleranse, sier professor Kåre Birkeland, leder ved Endokrinologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. – Svakheten ved studien er først og fremst at forsøksdeltakerne ikke er undersøkt en tid etter seponering av medikamentet. Man kan altså ikke avgjøre om dette er en ren blodsukkersenkende effekt eller om det virkelig har påvirket den naturlige utviklingen fra nedsatt glukosetoleranse til type 2-diabetes.
