I Tidsskriftet nr. 9/1935 har Carl Schiøtz (1877 – 1938) en gjennomgang av fire store tabeller med vekt- og høydemålinger av kvinner (Tidsskr Nor Lægeforen 1935; 55: 516 – 22). Han betoner sterkt nødvendigheten av å se vekten i forhold til høyden og «pointerer» at en vektundersøkelse er et ledd i en totalundersøkelse. Under drøfting av et tilfelle der vekten er 15 % over den gjennomsnittlige, er anbefalingen om å gå ned i vekt likevel ikke helsemessig begrunnet, men estetisk: «I almindelighet bør en kvinne av den vekt, om hun ønsker å bevare ungdomstypen, søke å komme ned til ialfall 71,5…»
Fra universitetets hygieniske institutt.
Vektnormer for voksne norske kvinner. Om nødvendigheten av å ta legemshøiden med i betraktning.
Av Carl Schiøtz.
Som utdrag av en mere fyldig utredning i Nordisk medisinsk tidsskrift¹) skal her gjengis de der meddelte tabeller med en kort kommentar.
(…)
Fig. 1 viser fotograferte gjennemsnittstyper hvad angår høide og vekt.
Jeg skal meget anbefale at man nu endelig går over til å regne med at folk har forskjellig høide. Et vekttall som ikke blir sett i forhold til høiden, har jo ingen som helst interesse. En vektøkning eller et vekttap på 10 kg. er end videre noget ganske annet hvis det gjelder en kvinne på 90 kg., enn om det gjelder en på 50 kg. Det er den procentiske forandring, som er av størst interesse.
Ved alle klinikker, tuberkulosesanatorier etc. for ikke å tale om ved hygieniske masseundersøkelse bør de her meddelte tabeller brukes; det samme gjelder livsforsikring. Alle vekttall er selvsagt netto.
¹) Carl Schøitz: Somatometri i hygiene, socialmedisinen og klinikken. Vektnormer for kvinner. Nord. med. tidsskr. Bd. 7, 1934, side 660 – 673. Tallene er bygget på undersøkelser av 300 norske kvinner av gjennemsnittsalder ca. 23 år.
