Landsstyremøtet er et politisk verksted. Her utformes Legeforeningens politikk for den neste perioden.
Legeforeningen er en sterk og samlet organisasjon med stor takhøyde. Og når beslutninger er tatt, staker landsstyret ut en kurs som vil gi Legeforeningen en sterk stemme. Det ble tydelig bekreftet på landsstyremøtet i mai.
Helsepolitisk debatt om Samhandlingsreformen, med sentrale politikere og brukerorganisasjonsrepresentant, fanget medias interesse. Ros og ris kom fra politikerne fra de forskjellige fløyene. Debattantene fra salen var enige om at bedre samhandling er bra, men mer tvilende til om dagens strategiske grep er de rette. Samhandlingsreformen er uklar på innhold og hvordan man skal nå målene – og blir kvaliteten på helsetjenesten bedre? Er det planer for kompetanseoppbygging i kommunene til å utføre oppgavene overført fra spesialisthelsetjenesten? Hvor er planene for satsing på fastlegeordningen som skal få en rekke nye oppgaver? Det savnes tydelige svar fra regjeringen. Det holder ikke å revidere en forskrift uten at det følger med en god og finansiert plan.
Landsstyret debatterte «Legerollene når det skjer medisinske feil og uheldige hendelser». Mange sterke budskap kom frem. Leger opplever det svært vanskelig å uttrykke behov for hjelp når vi sliter etter å ha gjort feil. Legene opplever sterkt at det er pasient og pårørende som lider mest, og tar ikke opp egne reaksjoner. Det kan få negative følger både for legen som privatperson og for legens praksis som etterpå kan bli mer defensiv og preget av «for sikkerhets skyld» holdninger. Det ble svært tydelig at dette temaet må bli en større del av legers kollegiale kontaktarena og komme tidlig inn i rollediskusjoner og bevisstgjøring i studiet.
Landsstyret behandlet en rekke enkeltsaker som i forkant hadde vært sendt ut på høring. Sentralstyrets fremlegg for landsstyret utarbeides på grunnlag av svarene fra foreningsleddene. Det er naturlig å tenke seg at disse sakene greit blir stemt gjennom. Og det gjør de – stort sett. Men noen saker reiser en lengre debatt og utløser en dynamikk i landsstyret som medfører et resultat som er annerledes enn summen av høringssvarene. Dette viser at debattene er viktige. Landsstyret fungerer som politisk verksted og foreningens øverste organ, slik det skal.
Det ble gitt tydelige politiske føringer i flere saker. Turnussaken ble satt på dagsorden av sentralstyret ved møtets åpning. Et enstemmig landsstyre vedtok en resolusjon i tråd med to tidligere landsstyrevedtak, med krav til innhold, kvalitet, en eventuell søknadsbasert ordning og god legedekning.
I en resolusjon om behovet for en Nasjonal sykehusplan fastholder landsstyret budskapet Legeforeningen har fremhevet i media og til politikerne det siste året. Det ble gitt klare politiske budskap i resolusjoner der landsstyret krevde grundigere utredning av finansieringen av Samhandlingsreformen, økt satsing på bruk av kvalitetsmål i helsetjenesten og styrking av kapasitet og kvalitet i eldreomsorgen. På flere av disse områdene er Legeforeningen kommet langt og vil samarbeide om utviklingen.
Legeforeningen er en organisasjon som tar tak i utfordringer fra omverdenen – og som setter dagsorden og peker på utviklingsområder. Takk til alle som bidrar i dette arbeidet!
