Takk for seks fantastiske år som president for Legeforeningen og for tilliten dere har vist meg. Legeforeningen står nå frem som en sterk og samlet forening. Roret overlates trygt til vår neste president Hege Gjessing!
Jeg har opplevd utmerket samarbeid og stor støtte fra medlemmene. Jeg vil særlig takke de tillitsvalgte som over hele landet har gitt Legeforeningen en sterk stemme. Den jobben dere gjør har avgjørende betydning for Legeforeningens gjennomslagskraft i helsepolitikken, i kvalitetsarbeid og for arbeidsmiljøet.
Fremtiden blir spennende og utfordrende. Vi står foran endringer i organisering av både spesialist- og primærhelsetjenesten. Skal endringene bli til beste for pasientene må vi bidra tungt og jobbe for Nasjonal sykehusplan og en fastlegeordning fortsatt tuftet på trepartssamarbeidet. Vår faglige stemme må bli hørt. Legeforeningen har en unik posisjon gjennom å være både en faglig forening og en fagforening. Det gjør at våre faglige innspill når frem også i helsepolitikken.
Legeforeningen har fått en betydelig plass i internasjonalt legeforeningsarbeid. I en verden hvor vi daglig kan følge detaljerte nyheter fra andre land, kan vi, og må vi, engasjere oss i det som skjer utenfor vår egen dør. Antall leger, innhold i spesialitetene, turnus, arbeidstid, finansiering – dette og mer påvirkes direkte av hva som skjer i utlandet. Klimaendringer og katastrofer som skjer langt fra oss, får betydning i Norge. Vi får endringer i sykdomspanorama, behov for helsepersonell og kompetanseutveksling og globale prioriteringsdebatter. Vi må være «på» internasjonalt, skal vi være «med» hjemme.
I legerollen ligger evne og vilje til å ta ansvar for pasienten, pårørende og behandlingen. En god legerolle bygger på å ha og ta ansvar, og på mer enn vår faglige kompetanse. Den bygger på autonomi, evne til klinisk skjønn og til å ta avgjørelser under ulike forutsetninger. Det medisinske skjønnet og autonomien kan aldri erstattes av retningslinjer. De må støtte oppunder muligheten for et godt medisinsk skjønn i den enkelte situasjon. Legeautonomien forsøkes begrenset til kun å henge sammen med det profesjonelle forsvarlighetskravet i pasientbehandlingen. Men legeautonomi og profesjonsansvar gjelder alle plikter som er lagt på legen. At lovgiver har pålagt legen plikter, betyr at legen har krav på handlefrihet for å oppfylle pliktene.
Legeforeningen må være et korrektiv og vise vei, når legers rolle er i endring og autonomi og klinisk faglig skjønn utfordres. Vi må protestere mot forestillinger om at trusler om sanksjoner mot leger, bidrar til bedre pasientssikkerhet. I neste periode blir det viktig å se nærmere på hvordan vi skal kunne kombinere pasientsikkerhetsarbeid med trygghet for leger. På dette området har utformingen av meldeordninger, tilsyn og ansvarssystemer stor betydning. Det vil dessverre alltid begås feil. Vi må bruke feil til læring. Brukt kun til forhåndsdømming og straff, kan det motvirke læring. Et helsetilbud basert på helsepersonells frykt for straff blir dyrt og dårlig. Legeforeningen har en unik rolle i å kunne jobbe både for pasientsikkerhet, god håndtering av feil og trygghet for leger. Den oppgaven tar vi.
Takk til Legeforeningens medlemmer, tillitsvalgte og sentralstyrer, sekretariat og generalsekretærer, Tidsskriftet, nettside, samarbeidspartnere og motparter, politikere, byråkrater, journalister og pasienter.
Takk for meg.
